Marit Eikemo var en av de nominerte til P2-lytternes romanpris for 2011. Men hun ble ikke blant de tre beste og det er jeg faktisk enig i. Denne boka kunne aldri vinne en slik pris.

Boka handler om den arbeidsledige Elisabeth Brenner. Gjennom nav får hun en jobb i Einvik. Der skal hun samle inn dialektprøver som skal brukes i et prosjekt på universitetet i Bergen. Elisabeth er utdanna journalist, men har gått på en smell. Dette skal være hennes forsøk på å komme tilbake til arbeidslivet.Elisabeth kommer fort i kontakt med folk. Men det er som hun ikke skjønner hvordan hun skal være sammen med folk, der er hun totalt hjelpesløs. Etterhvert ødelegger hun alle forsøk på å komme nærmere inn på folk. Alle de hun intervjuer forteller merkelige ting, som hun ikke har lyst til å sende fra seg. Vi hører heller ingenting om familie og venner, heller ikke til jul.

Dette syns jeg var ei veldig fragmentert bok. Enkelte ganger syns jeg hun skrev veldig godt. Da tenkte jeg nå skjer det noe her, men så gjorde det ikke det likvel. Elisabeth er bare tragisk, og samfunnet i Einvik var tragisk. Det bor en veldig kjent forfatter i Einvik, skjebnen hans var også tragisk.

Nei, denne boka fenga ikke meg.