Hovland er en forfatter jeg har sansen for. Jeg liker det han sier og liker vestlandshumoren hans. Nå er det svært lenge siden jeg har lest ei bok av Hovland, kommer ikke på hvem det var. "Stille natt" har fått så mye positiv omtale at nå måtte det bare bli.
Boka handler om en forfatter som har skrivesperre. Forfatteren er fra Vestlandet, fra Vik i Sogn, men bor nå i Oslo. Det gjør også de to brødrene hans. Det går ikke så bra med de tre brødrene. Den mellomste har fått psykiske problemer, som vi ikke vet årsaken til og den yngste har fått en dom og mistet advokatlisensen sin. Hovedpersonen drar til Vestlandet et par ganger i løpet av boka, den yngste er på motorsykkeltur for å prøve å finne seg selv. Det er altså mye reising i boka. Det er også mange damehistorier og en del sex. Det som er tydeligst er imidlertid ironien og humoren til Hovland. Han kommenterer forholdene til folk tørt og fyndig, noe jeg forbinder med Hovland.
Det finnes drøssevis av blogger som lovpriser boka hans, det gjør også Knut Hoem i NRK. Jeg er veldig ofte enig med Knut Hoem, men altså ikke denne gangen. Jeg klarte ikke å like boka. Av en eller annen grunn ble jeg grundig lei denne traurige typen. Jeg syns Hovland bruker for mange ord, han skriver og sier for mye
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar