Dette er en sterk bok fra Sarajevo under okkupasjonen fra 1992 til 1996. Boka har tre hovedpersoner, men tittelen gir oss en fjerde person.
Cellisten står i leiligheten sin og ser utover gata og ned på køen foran matbutikken. Han tenker at han må gå ned å stille seg i køen han også, men så ombestemmer han seg. Med det redder han livet sitt, for like etterpå slår en bombe ned i matkøen og 22 mennesker blir drept. Cellisten reagerer på sin måte: i 22 dager går han ned i bombekrateret og setter seg for å spille "Oboe Conserto Adagio" av Albinoni - med fare for eget liv. (Et musikkverk som ble funnet i ruinene etter bombinga av Dresden i 2. verdenskrig).
De tre som er de egentlige hovepersonene i boka: Kenan, Dragan og Pilen. Kenan er familiefaren som hver dag henter vann på den andre siden av byen til sin familie og naboer. Dragan går hver dag til den gamle arbevidsplassen sin, som er et bakeri for å treffe gamle venner og for å få seg litt gratis mat. Pilen er en snikskytter, som får i oppgave å beskytte cellisten mot snikskyttere. Ved å følge livene til disse tre får forfatteren veldig godt fram faren for i hele tatt å bevege seg utendørs. Vi følger redslene til disse tre. Det er helt utrolig godt beskrevet. Samtidig som dette skjedde i Sarajevo er det fortalt på en slik måte at dette er noe vi må passe på at ikke skjer igjen. Dette kunne skjedd hvor som helst, reaksjonene til folk vil være lik verden over. Alle prøver så godt de kan å få hverdagen til å fungere - oppi all redselen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar