Som sagt måtte jeg ha en pause mens jeg leste denne og det tror jeg var lurt. Da kom boka seg veldig og jeg gledet meg til å ta fatt igjen.
Boka handler om tre generasjoner kvinner i Uruguay fram til dagen i dag - nesten.
Først er det Pajarita, oppvokst på landsbygda og kom til Montevideo (hovedstaden i Uruguay) da hun giftet seg. Hun får da også med seg oppbyggingen av denne byen. Neste generasjon er datteren Eva, som opplever en brutal ungdomstid. Men rømmer til Argentina og Buenos Aires, der blir hun gift. Men de må flykte og slik havner hun tilbake i Mondevideo med sine to barn. Datteren Salomé blir med i en motstandsbevegelse, men blir tatt og sitter fengslet i mange år. Eva opplevde overgrep i sin ungdomstid, men det er ingenting mot det Salomé opplever. At det går an å bli menneske etter det hun opplever er nesten uforståelig.
Til å begynne med syns jeg ikke det var så mye ved denne boka. Men den kom seg veldig, særlig etter at jeg hadde tatt noen dagers pause. Etterhvert syns jeg også at språket kom seg, eller kanskje det tok litt tid før jeg oppdaget det. Språket er til tider ganske poetisk og var godt å lese det.
Jeg er veldig glad i historiske romaner og her fikk jeg med meg mye fra et land jeg visste svært lite om. Men det er nok skjebnene til de tre hovedpersonene i boka som sitter mest igjen.
God bok, som det på slutten ble vanskelig å legge fra seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar