Hvis ikke av Carol Shields

Carol Shields er en velkjent forfatter og jeg trodde jeg hadde lest henne før, men det er mulig jeg husker feil. Uansett var dette et flott bekjentskap.

"Hvis ikke" handler om en familie som kommer seg videre til tross for katastrofen som har rammet dem. Ett av de tre barna bstemmer seg for å vie livet sitt til godheten, setter seg på gata og tigger. Ni-tideler av det hun får inn gir hun til andre tiggere. Hun nekter å snakke med resten av familien, til tross for at de to yngre søstrene hver lørdag setter seg sammen med henne. Vi får et godt innblikk i familielivet der de prøver å komme seg videre og foreldrenes fortvilelse er til å ta og føle på. Mora i boka er forfatter og oversetter. Enkelte partier var til tider krevende å lese, men veldig interessent. Hun er også feminist og veldig opptatt av at kvinnelige forfattere ikke må bli glemt. Vi trenger nok en slik påminner av og til.

Jeg likte denne boka veldig godt og kommer nok ikke til å glemme den. Den tok opp mange spennende tema som vi trenger å tenke litt på.

Casting spells av Barbara Bretton

På nettet er det jammen mye rart en henger seg på. Jeg er med på et nettsamfunn for strikkere, der er vi en gruppe som leser de samme bøkene og bytter garn og oppskrifter. All litteratur er på engelsk siden dette er en gruppe med medlemmer fra hele verden, eller store deler av verden er vel mer rett å si. Amerikanerne er nok i flertall og det merkes på bokvalget. Uansett er det bra for meg å lese engelsk siden jeg skal til England i sommer. Boka vi har lest i mai heter Casting Spells. Jeg hadde aldri hørt om forfatteren før og bøkene er ikke oversatt til norsk.

Boka handler om Chloe Hobbs som driver en strikkebutikk i en landsby som heter Sugar Maple. Det viser seg at byen er bosatt av hekser, alver og vampyrer. På dagene lever de vanlige liv, men ikke på nettene. Det gjelder å holde denne hemmeligheten skult for resten av omverden. Chloe har et vanlig menneske som far og har derfor ingen spesielle krefter ennå. Men så skjer det et mord i landsbyen og politiet sender en etterforsker, Luke MacKenzie. Chloe og Luke forelsker seg i hverandre. Ja, og så videre og så videre. Historien en ganske banal og personskildringene ikke så veldig dyptpløyende. Men jeg koste meg med boka likevel, den var spennende skrevet og jeg lurte fælt på om hvordan det gikk med Chloe og Luke. Der gikk jeg rett i fella til forfatteren. God tidtrøyte som ikke krever tankejobbing. En underholdningsroman på et enegelsk som var greit å forstå.

Kolbein Falkeid og Håkon Bleken

Denne boka har kommet ut i en serie som heter "Kunstgleder". Det er bøker der forfattere møter billedkunstnere. Det vil si at det er plukket ut dikt fra en forfatter og så er det plukket ut bilder fra en kunster. Bildene er altså ikke laget til diktene.

Kolbein Falkeid kjente jeg godt til fra før. Ikke at jeg hadde lest diktene hans, men siden jeg har alle Vamp-platene så har jeg jo i mange år gått og nynnet til Fakleid sine dikt. Såvidt jeg har kunnet se er det bare ett av diktene som Vamp har tonesatt som var med i denne samlinga.

Nå syns jeg dikt kan være vanskelig, så jeg skal ikke gi meg ut på en stor analyse, men her er et eksempel:

Reisebrev

De lukkede øynene erå vi blir født

og ikke tør se.

De sløve øynene når vi lever

og glemmer å se.

De vidåpne øynene når vi dør

og ikke kan se.

Vi har lite å fortelle.

Men jeg syns Kolbein Falkeid har mye å fortelle. Livet har sine tunge sider, men diktene hans er fulle av livsvisdom. Og språket hans er jo til å spise opp. Jeg forstår godt at Falkeid har blitt en av de mest folkekjære dikterne vi har akkurat nå.

Men jeg likte boka. Mange av bildene til Bleken passet godt til diktene til Falkeid. De fleste bilden i boka hadde jeg ikke sett før, selv om jeg prøver å få med meg de utstillingene han har her i Trondheim.

Fint akkurat som det er av Annie Proulx

Dette er en forfatter som jeg lenge har kjent til, men lest lite av. Det eneste jeg hadde lest før var novellen "Brokeback Mountain" og sett filmen, selvsagt. Denne boka er den tredje i en serie fra Wyoming. Den kom akkurat ut da jeg bestemte meg for å lese mer.

Det er en blanding av noveller og fortellinger og de spenner over flere hundreår. Det er kanskje fortellingene fra dagens Wyoming som gjør mest inntrykk. Tittelen på boka sier mye - "fint akkurat som det er". For det er jo akkurat det det ikke her. Alle strever med livene sine, noen prøver å ta et oppgjør, men det blir aldri som planlagt. Det er mange triste skjebner i denne boka. Men likevel sitter en igjen med godhet for en god del av hovedpersonene. Annie Proulx er en god betrakter og vi vil gjerne se mer gjennom hennes øyne. Jeg har derfor bestemt meg for å lese de to tidligere bøkene i serien også - kanskje i sommer.

Sult av Knut Hamsun

Dette er en bok som jeg lenge har tenkt å lese. Jeg leser meg sakte, men sikkert gjennom Knut Hamsun sitt forfatterskap. Som ung så jeg filmen med Per Oscarsson i hovedrollen og den gjorde et uutslettelig inntrykk, noe som umuliggjorde lesing av boka. Selv om jeg fortsatt husker en del fra filmen så var det nå på tide å ta fatt i boka.

Hovedpersonen i boka, som vi ikke vet navnet på sulter. Første setninga i boka er jo kjent: Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania... Han er journalist, men har ingen jobb og ingen fast bopel. Han leverer små epistler og får litt penger, men ikke nok til å leve av. Boka er delt inn i 4 hovedkapitler og hver av dem inneholder en sultperiode - den ene verre enn den

andre.

Hovedpersonen er en intellektuell, men har nå mest med andre fattige å gjøre. Han er likvel en herre og fasaden er viktig for ham. Det er også æren.

Denne boka var helt banebrytende da den kom. Det er særlig tankene til hovedpersonen som viser at en ny tid er på vei. Vi følger hovedpersonens tanker, han har et rikt indre liv. Sulten er den drivende krafta i det han tenker.

Jeg syns det var spennende å lese ei bok som har vært så viktig i norsk litteraturhistorie. Knut Hamsun er en god forfatter som jeg håper mange leser. Nå var kanskje ikke denne boka den som har gjort mest inntrykk på meg, men den var vel verdt å lese.

Veien av Cormac McCarthy

Oj, oj, oj - hva skal man si om en slik bok. Jeg får si som yngste sønnen min sa: Denne boka burde alle lese. Og det er så sant, så sant.

Denne boka handler om far og sønn etter den store katastrofen. De er på veg for å finne et bedre liv, finne håp. Det er en grufull framtidsskildring, det er helt forferdelige ting de opplever - og så det geniale: Språket er en så stor kontrast til det som skjer i boka. Språket i denne boka er noe av det vakreste jeg har lest. Det er rolig, avslepent, uten de store ord og fakter. Det er helt genialt gjort. De andre hjemme hos meg har lest boka på engelsk. Men da vi diskuterte den var det tydelig at vi satt med de samme følelsene og tankene. Det tyder på at oversetteren Knut Ofstad har gjort en god jobb. Det er betryggende for meg som er for lat til å lese bøker på andre språk enn norsk.

Boka handler om mer enn det fæle de opplever på vegen. Boka handler også om forholdet mellom far og sønn, og det er vakkert skildret.

Så folkens; denne må dere bare lese! Hiv dere avgårde til biblioteket og lån boka. Det er bøker som dette som bør komme på 10-på-tipp-listene på biblioteket.

Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay

Denne boka fikk jeg anbefalt i vinter på et bokmøte. Jeg er ikke spesielt glad i bøker fra krigen, men tenkte at denne var noe annet. Og det var den forsåvidt.

Boka handler om 10 år gamle Sara som sammen med familien sin blir deportert fra Paris i juli 1942. Hun gjemmer lillebroren sin i et skap i den tro at de vil komme snart tilbake. Men så skjer jo ikke.

Samtidig følger vi Julia, amerikansk, gift med en franskmann. Hun arbeider som jounalist og får i oppdrag å finne mer ut om hva som skjedde i juli 1942 i forbindelse med 60-års jubileet i 2002. Hun går veldig inn får oppgaven, og det får konsekvenser for hennes privatliv.

Dette var en ukjent historiske hendelse for meg og jeg liker å få fylt opp slike hull. Men ellers syns jeg boka var vel lett. Språket er ikke spesielt bra, mange klisjeer og i hele tatt litt for enkelt. Det var forsåvidt driv i fortellinga. Tidlig i boka skjønte jeg hvordan de forskjellige fortellingene i boka ville møtes. Nå gikk det ikke helt som jeg hadde tenkt, men noen store overrraskelser var det ikke.

Som sagt var boka lett å lese. Boka kan anbefales hvis en en dag har lyst til å lese noe som en slipper å tenke på, noe som en blir fort ferdig med - det trenger vi jo av og til.