Alle drar sin vei av Wendy Guerra

Wendy Guerra var ukjent for meg, men nå har jeg lest at hun var på Lillehammer i vår. Der skulle jeg gjerne vært.

Hovedpersonen i denne boka, Nieve (som betyr snø) er født i 1970 og hun skriver dagbok. Boka er delt i to; den ene delen er fra barnsommen, den andre fra ungdomstida.

Nieve bor sammen med moren og den svenske stefaren Fausto. Men faren får etterhvert foreldreretten til Nieve og hun må flytte sammen med han til en annen by. Her opplever Nieve regelrett omsorgssvikt. Faren glemmer å kjøpe mat til henne, han glemmer å kjøre henne til skolen og slår henne når han blir sint. Nieve som er ni år, skriver alt ned i dagboken sin. Etterhver havner hun på et barnehjem og til slutt hjem til mor. Det er der hun vil være.

Andre del handler om ungdomstida. Hun er 17 år og går på kunstskole. Nå opplever hun ei ungsomstid, som de fleste andre ungdommer. Hun opplever den første kjærligheten.

Moren til Nieve er utdannet kunster, men jobber i radioen. Hun er ustabil, men Nieve kommer stadig tilbake til moren sin. Faren, og mange andre emigrerer etterhvert bort fra Cuba. Moren har valgt å bli.

Boka gir et helt annet bilde av Cuba enn det Cuba Castro vil vi skal se. Det er begrensninger på det meste og til slutt blir også passet tatt fra Nieve.

Boka er godt og enkelt skrevet. Den var lettlest. Jeg syns nok første delen var best. Andre delen har et par kapitler som er gode, men det ble mer forutsigbart. Samfunnskritikken kommer fram i det som skjer i boka og blir ikke direkte tatt opp. Det syns jeg er bra gjort.

Anbefales til alle som vil ha ei lettlest bok i sommer.

Istanbul av Ohran Pamuk

I et forsøk på å lokke med seg flere på ein reise til Istanbul, var det ei i bokgruppa mi som foreslo denne boka. Og fikk vi mer lyst til å reise etter å ha lest boka? Ja, det er det ikke tvil om.

I bibliotekene står denne boka som ei fagbok, og det er den jo. Men jeg tror de fleste leser den som en fri fortelling fra Istanbul.

Boka handler om Ohran Pamuk, fra han ble født i 1952 til han runder 20 sånn cirka. Dette er to tiår der Istanbul gjennomgår store endringer og befolkningsveksten er enorm. I tillegg slites byen mellom øst og vest.

Pamuk blir født inn i en vestligorientert rik familie. Han vokser opp i Pamuk-gården der mange familiemedlemmer bor i de andre etasjene. Sorgløs og lykkelig barndom. Etterhvert som faren setter pengene overstyr må de flytte til stadig minre hus, men riktig fattige blir de jo ikke.

Vi følger et barn med masse fantasi, han driver en periode med maling. Men finner tilslutt ut at det er forfatter han skal bli.

Fortellingen om Pamuk blir også fortellingen til Istanbul. Han vandrer mye rundt og ser hva som skjer med byen. Familien drar på utflykter og Ohran er en ivrig tilskuer. Når man har lest boka, har man fått et helt annet bilde av byen enn det som vises i turistbrosjyrer. Det inntrykket blir forsterket ved at alle illustrasjonene i boka er i svart/hvitt.

På sitt vis var det en krevende bok å lese, det står veldig mye i den. Innimellom kanskje litt langtrukken, men jeg er glad jeg fullførte. Boka bærer preg av at den klipt og limt, så det blir en del unaturlige gjentagelser. Men alstå, det er bare småpirk. Anbefales til alle som skal til Istanbul, som er korrektiv og til alle som liker Pamuk.

Brente skygger av Kamila Shamsie

Denne boka har stått på lista mi ei stud, og nå i sommer ble det endelig tid til å lese den.

Boka handler om tida fra den dagen bomben faller i Nagasaki til dagens torturleir på Guantanamo. Hovedpersonen Hiroko er 21 år den dagen bomben faller og hennes kjente verden blir bombet sønder og sammen. Hiroko er forlovet med tyskeren Konrad som omkommer. Etter at de fysiske skadene etter bomben er leget drar Hiroko til India der Elisabeth, søsteren til Konrad bor. de blir etterhvert gode venninner. Her møter hun også Sajjed, som er indisk og arbeider for mannen til Elisabeth. De forelsker seg og gifter seg. Sent, veldig sent får de endelig en sønn. Livet snur mange ganger for Hiroko.

På en måte er dette en enkel og grei fortelling, men samtidig gir den historiske perspektiver som jeg syns var veldig gode. Den trekker linjene fra bomben i Nagasaki til hendelsene 9/11. Vegen mellom disse hendelsene er absolutt ikke rett fram, og en del tilfeldigheter dukker også opp. Men det ble aldri søkt. Språket var enkelt og greit, nesten litt kjedelig. Men måten boka var skrevet på gjorde den absolutt lesverdig. Fin sommerlesning, som også gir en noe å tenke på.

Anger av Arnaldur Indridason

Dette er den første boka jeg har lest av denne islandske forfatteren. Mange har vært svært så begeistra over bøkene hans. Jeg hørte boka på ipod'en min.

Boka handler om politimannen Sigurdur Oli. En kamerat tar kontakt fordi et vennepar har kommet ut for en pengeutpresser. Sigurdur tar saken "på si". Etterhvert dukker det opp flere mord. Storfinans med hvitvasking av penger dukker opp. Det dukker også opp en gammel alkoholisert mann som har fått ødelagt livet sitt av en pedofil stefar i barndommen.

Det var liksom ikke måte på hva som skjedde i boka. Nå er ikke jeg en utpreget krimleser, men jeg liker en god krim. Denne var drivende fortalt, men det ble litt mye. Slutten syns jeg var litt rar. Og så lurer jeg på hvorfor den heter Anger. Den skulle heller hett Hevn. Kan ikke se at det var noen som angret noen ting i denne boka.

Det ble kanskje mye negaativt om denne boka, men altså - jeg likte den egentlig. Og tror jeg kommer til å lese/høre flere av hans bøker.

Sommeren uten menn av Siri Hustvedt

Siri Hustvedt sine bøker har jeg likt veldig godt og derfor var jeg spent på denne. Anmeldelsene har ikke vært like gode som hennes tidligere bøker.

Hovedpersonen i boka, Mia har reist tilbake til sin barndomsby etter et opphold på psykiatrisk klinikk. nervesammenbruddet kom som resultat av at mannen hennes gjennom 30 år forlot henne til fordel for en yngre kollega. Her i Bonden underviser Mia 7 unge jenter i diktskriving. Hun er også sammen med moren sin hver dag, og flere av hennes venninner. Vi får også kjenneskap til nabofamilien til Mia.

På alle fronter er Mia en ressurs, det blir derfor litt vanskelig å forstå hvorfor mannen forlot henne - eller som han sa: han ville ha en pause.

Det blir mye snakk og jenter/kvinner og deres roller i samfunnet og i relasjoner med andre. Akkurat det aspektet ved boka syns jeg er bra. Kvinnekampen tar aldri slutt.

Ellers syns jeg boka var litt tynn. Det ble litt lite kjøtt på beina. Jeg kunne godt tenkt meg å vite mer om både hovedpersonen og de andre skikkelsene i boka. Slutten var som forventa og den gjorde ikke boka bedre.

Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose

I etterordet til denne romanen står det at forfatteren har ikke gjort det lett for leseren, og det stemmer. Dette var ingen enkel bok. Vi hadde boka på bokgruppa mi, og sjelden har vi opplevd så mye diskusjon rundt en bok - det var gøy!

Boka er skrevet i 1941 og det må en ha med seg akkurat når det gjelder denne boka.

Boka handler om John Torson som emigrerer til Amerika som ung mann. det lever han opp til den amerikasnke drømmen og blir en rik mann. Han har ingen kontakt med familie eller venner i Norge før han drar tilbake på vesøk etter over 30 år. Da vil han oppsøke den kjørligheten som han dro ifra. Samtidig skjer det et mord og Torson blir svært opptatt av dette mordet, som broren Karl Manfred blir tiltalt og dømt for.

Agnes, som var hans store ungdomskjærlighet har han ingen følelser for lenger når han ser henne. Derimot får han et forhold til Jenny som var sammen med Karl Manfred da mordet skjedde. Så går han lei henne og tar Susanne fra en forfattervenn som heter Gunder.

Det er veldig mye som skjer i denne boka. Den beveger seg på flere plan både loddrett og vannrett, var det en som sa. Det stemmer. Dette er ei bok som må leses sakte, hvis man skal få med seg alt.

Jeg kjente jo til denne boka fra før, men den var et gledelig gjensyn med forfatteren Sandemose. Han har et språk som en bare må fryde seg over. Ellers liker jeg å lese bøker som jeg må "bryne" meg på - ihvertfall innimellom.

Det broderte hjerte av Carole Martinez

Før helga hadde jeg behov for en enkel og grei bok, jeg blir sliten av all oppussinga vi holder på med hjemme. Helt i blinde tok jeg denne boka "Det broderte hjertet". Det var jo en nydelig tittel. Vel hjemme leste jeg en del blogginnlegg om boka og da sank forventingene.

Vi er sør i Spania på begynnelsen av 1900-tallet. Livet i en landsby er godt skildret. Livet går sin gang med fødsel, giftermål, barnefødsler, arbeid og mye fattigdom. Hovedpersonen i boka er kunstner med nåla, men janteloven er sterk der også. Hun gifer seg, får etterhvert syv svært spesielle og forskjellige barn. Da gamblingen tar over livet til mannen drar hun sørover for å finne seg et nytt liv.

Hit er boka egentlig ganske god, jeg koste meg med skildringene av folka i landsbyen. Humor har forfatteren også. Men så tar det liksom helt av. Det er ikke måte på hva den lille familien skal oppleve og da mista boka mye av glansen. Det gjør også at hun ikke kommer i mål på slutten av boka. Ting bare skjer uten å trekke trådene fra tidligere hendelser i boka.

Grei nok som underholdning, men ikke noe mer.