Himmelrike og helvete av Jon Kalman Stefanson

Ja, med denne boka vet jeg nesten ikke hvordan jeg skal begynne. Kanskje jeg skal si litt om innholdet først.

Handlinga er lagt til 1800-tallet på Island. Et lite samfunn lever av fiske og det er fattige kår.

Den navnløse hovedpersonen, kalt Gutten og bestekameraten hans Bardur ror fiske. De skiller seg litt ut fra de andre fiskerne, fordi de leser bøker. Bardurs glede av bøker får katastrofale følger. Gutten skjønner at å ro fiske ikke er noe for han og drar til nærmeste bygd og får seg jobb der.

Det er et spennende persongalleri i boka. Forfatteren har et godt språk til å skildre alle de forskjellige typene i boka og de kommer tydelig fram - med få ord.

Det er sjelden jeg har lest ei bok med så godt språk. Det var til å kose seg med og til å spise opp. Det var ingen overraskelse å høre at forfatteren tidligere har gitt ut diktsamlinger.

Dette er egentlig ei bok med ikke så mye handling, men språket gjør at det skjer mye likevel.

Håper mange tar seg tid til å lese denne. Jeg har nå tenkt å begynne på den neste boka han har skrevet - gleder meg!

Menneskets del av Kari Hotakainen

Hotakainen hadde et svært skjevt blikk på samfunnet i den forrige boka jeg leste av han. Det skulle bli spennende å se hvordan denne var. I mellomtida har jeg lest en del Paasilinna. Så nå var jeg spent på å sammenligne de to finske forfatterne.

Boka starter som en fortelling om ei mor som selger livshistorien sin til en forfatter. For det får hun 7000 euro, penger hun sårt trenger. Salme, som hun heter forteller om livet sitt, mannen sin og de tre barna. Det høres ut som de har det som folk flest, de greier seg bra. Men så slipper barna til med sine historier og det blir noe helt annet enn det Salme forteller. Det blir en mye mørkere historie. Vi får tidlig greie på at det har skjedd en tragedie og det gikk ganske langt ut i boka før jeg skjønte hva som hadde skjedd. I siste del av boka klarer forfatteren på mesterlig vis å samle alle de røde trådene.

I utgangspunktet syns jeg dette var en litt rar bok. Det tok litt tid før jeg skjønte hva som egentlig skjedde. Utover i boka kom den seg veldig. Og etter at vi hadde diskutert boka i bokgruppa mi i går kveld, kom den seg enda mer.

Jeg syns Hotakainen er en utmerket forfatter. Det er ikke like mye samfunnskritikk i denne som i "Hjemmefronten", men det ligger der som en undertone. Det er noen veldig gode personskildringer i boka, og det er ikke bare enkle folk han tar for seg. Utrolig bra gjort og det er mange flere lag i hans bøker enn i Paasilinna sine.

Jeg håper mange finner fram til Hotakainen og vær litt tålmodig, så får dere en god leseopplevelse.

Erindringer av Torgny Lindgren

Torgny Lindgren er en forfatter det er lett å bli glad, og det er lett å bli glad i bøkene hans. Jeg er glad for at jeg fortsatt har en del av bøkene hans til gode. Nå har jeg lest den siste og det er "Erindringer".

Lindgren er født i 1938 og ble oppfordret av en redaktør til å skrive sine erindringer. Det hadde han egentlig ikke tenkt å gjøre, og boka er heller ikke en vanlig erindringsbok fra en stor svensk forfatter.

Boka tar utgangspunkt i da han var liten gutt i Västerbotten og var mye syk. Han ble imidlertid friskmeldt for tuberkulose som 12-åring. Resten av boka forteller små episoder fra livet. Døden er han ofte innom, siden han er en gammel mann. Han forteller små episoder og om små hendelser. Men hva som er sant og ikke - det vet vi ingenting om. Det er vel derfor denne boka går som roman og ikke en fagbok om Lindgren.

Lindgren har en herlig form for humor, den er lun og av og til lurer jeg på om han driver ap med leseren. Jeg likte boka veldig godt. Jeg liker slike bøker som vi må tenke litt på. Håper mange finner fram til Torgny Lindgren.

Dukla av Andrzej Stasiuk

Dette er nok ei bok av en polsk forfatter, som vi leser som en forberedelse til Polen-besøk. Vi får iallefall lest bøker vi aldri har hørt om før, det iseg selv er positivt. Men om de gir de største leseropplevelsene gjenstår å se.

Dukla handler om et sted i Polen som heter Dukla. Hovedpersonen i boka kommer stadig tilbake til hjemplassen sin og vi får høre om livet hans som barn og ungdom i Dukla, om foreldrene og besteforeldrene. I tillegg får vi høre om besøkene hans i voksen alder.

Hele boka er egentlig en folkelivsskildring. Han forteller om folk og hendelser han husker. Forskjellen fra Dukla på 50-tallet og fram til i dag er stor. Han er spesielt opptatt av lyset i landsbyen, det beskriver han flere ganger.

I begynnelsen syns jeg boka var kjedelig, det var liksom ingen substans. Boka kom seg utover, etterhvert som vi ble bedre kjent med personene. Men det var veldig nyttig å diskutere boka i bokgruppa mi. der kom det fram mange spennende tanker om boka.

Så alt i alt ble det en hyggelig leseopplevelse.

En enkes fortelling av Joyce Carol Oates

Denne boka leste jeg før jul, men har ikke hatt tid til å blogge om den før nå. Jeg har lest flere av bøkene til Oates og vært veldig begeistra for dem. Denne boka var veldig forskjellig fra de andre bøkene hennes.

En enkes fortelling er sjølbiografisk. Den handler om de 2- 3 månedene etter at hun mister sin mann Ray Smith. Han dør overraskende av en sykehusbakterie noen få dager før han skal skrives ut etter en kraftig luftveisinfeksjon. Oates blir ringt opp midt på natta for å nå fram før han dør, men det rekker hun ikke.

Sjokket over å miste sin ektemann gjennom 49 år er det som preger boka. De to drev et lite forlag og et tidsskrift sammen. Til tross for at ektemannen var 78 år var han i fullt arbeid.

Boka skildrer sjokket og sorgen slik den en. I alt hun gjør er hun enke. Hun er ikke lenger ektefelle eller forfatter, bare enke. Det er en situasjon hun aldri har tenkt på.

En skulle tro at dette er en trist bok, og det som skjer er jo trist. Men Oates skriver så godt, nesten med humør enkelte episoder. Hun skriver om søvnløshet, om pillemisbruk og om ikke å klare å spise alene hjemme. Innimellom krydrer hun med epostmeldinger fra venner og kjente.

Vi får også et godt innblikk i det nesten 50 år gamle ekteskapet. De var knapt fra hverandre i alle disse årene. Det er i hele tatt mye positivt om ektemannen, men han hadde nesten ikke lest noe av hennes skjønnlitterære produksjon. Det virker litt merkelig på oss, siden det er det hun er kjent for her i Norge.

Alt i alt var det en god roman å lese. Veldig forskjellig fra de andre bøkene hennes, men Oates skriver utrolig godt.

Patriarken av Trisse Gejl

Jeg fikk anbefalt den siste boka til Trisse Gejl, men den var ikke inne på biblioteket. Så da tok jeg den boka hennes som stod på hylla og leste boka på dansk.

Boka begynner den dagen Harald Hügler går av med pensjon. Han har hatt en knivskarp penn som journalist og anmelder. Vi blir også kjent med datteren Helle, som han ikke har sett og snakket med på 4 år. Den tredje fortellerstemmen i boka er Birgitte. Hun er gift med Hans som er sønn av Harald.

Etterhvert utover i boka blir vi kjent med hovedpersonene i boka og får vite hvorfor forholdene mellom dem er som de er. Det er et velkjent forfattergrep, det å vise historiene fra flere sider. I denne boka syns jeg det fungerer svært bra. Det er jo helt utrolig hvor forskjellig alle de impliserte tolker de samme situasjonene.

Helle er forfatter og strever med sin neste boka. Hun har en datter, Minna som er fem år.

Plutselig forsvinner Minna og blir funnet igjen fire dager senere - i live. Det setter igang en prosess som endrer livene til alle i boka.

Trisse Gejl er en ny forfatter for meg og jeg hadde stor glede av å lese boka. Hun beskriver utrolig godt forholdene mellom menneskene i boka. Hun får godt fram hvordan alle strever med noe. Det å snakke med hverandre og legge litt godvilje til, vil endre mye. Svært allmenngyldig altså.

Dagen skal komme med blå vind av Levi Henriksen

Levi Henriksen leser jeg med stor glede og jeg gleder meg til hver ny bok han skriver.

Denne boka handler om Mikael, som er sånn cirka midt i 30-åra. Han bor i tømmerkoja etter bestefaren siden og arbeider på frivillighetssentralen i kommunen. Og kommunen er som vanlig Skogli i Henriksens univers. Boka begynner med at niesa blir henta av barnevernet. Det syns Mikael er vanskelig for han vil gjerne stille opp der broren ikke gjør det.

Mikael har sine problemer. Han fiksa ikke at kjæresten døde etter ei motorsykkelulykke. Han sluttet metrologistudiet og siden bare hatt problemer med livet sitt. Han har et godt forhold til moren sin og et noe uavklart til sin far. Broren har han ingen kontakt med.

Etterhvert utover i boka blir årsaken til familieforholdene avdekket og her syns jeg Levi Henriksen skriver godt.
Vi tror på personene i boka og får medynk med Mikael, som gjerne vil, men ikke får det til.Heldigvis dukker det også opp en liten kjærlighetshistorie i boka.

Denne boka er nok ikke like god som "Snø vil falle over som har fallt". Men jeg har ikke lyst til å plukke boka fra hverandre. Jeg likte boka og storkosa meg med den til tross for det triste som skjer.