Landsbyens blod av Yan Lianke

Denne romanen fra Kina skal visstnok være basert på en sann historie. Og da blir jo historien desto verre.

Historien blir fortalt av en 12 år gammel gutt som er død. Han forteller om det som skjedde med landsbyen sin Ding. En dag kommer det folk og vil kjøpe blod av innbyggerne. Dette er svært fattige bønder og pengene (eller andre ting) de får for blodet sitt blir en kjærkommen ekstrainntekt. Men så går det over stokk og stein, folk gir mer og oftere blod enn det som er bra for kroppen. Useriøse og pengegriske spekulanter kommer inn i bransjen. Snart viser det seg at store deler av befolkningen er smittet av aids.

Det begynte så tragisk at jeg lurte på om om jeg orket å lese om mer elendighet i Kina. Men så hever boken seg og vi blir bedre kjent med flere enkeltskjebner. Her er det både humor og varme og en vakker kjærlighetshistorie. Samtidig følger vi utviklingen av landsbyen. Bak alt dette aner vi myndighetenes bruk/misbruk. Det er forferdelig tragisk det som skjer, men forfatteren makter å fortelle det med en historie som er svært godt fortalt.