torsdag 6. mai 2010

Tapte døtre av Xinran


Den forrige boka jeg leste av Xinran het "Himmelgraven", den syns jeg var helt fantastisk. Så jeg var spent på denne boka.


Dette er egentlig ikke en roman. Det står riktignok i undertittelen: fortellinger om savn og kjærlighet. Og det er det er. Det er mange fortellinger om døtre som har blitt forlatt, men mest om mødre som har forlatt eller drept sine jentebarn. Ettbarnspolitikken har fått grusomme konsekvenser i Kina. Når det snakkes om barn, mener de gutter. Jenter blir ikke regnet som barn engang. Dette gjelder i enkelte områder av Kina.


Vi får også et tilbakeblikk på historien i Kina. Det å sette ut jentebarn har lang tradisjon i Kina, og det får vi en forklaring på. Xinran prøver å finne ut hvordan mødrene i hele tatt klarer å leve med sorgen etter å ha forlatt sine jentebarn og får mange forklaringer.


Det som er grusomt, er at dette skjer i dagens Kina og ikke mange hundre år tilbake.

Vi får også et glimt inn i barnhjemmenes verden og adopsjonspolitikken i Kina.


Det var en opplysende bok å lese, lettlest, men med et forferdelig innhold. En blir så glad for å leve i et heldig hjørne av verden og at alle mine barn var like velkomne, jente som gutter.

Denne boka hadde ikke det magiske i seg som jeg syns "Himmelgraven" hadde, men så er det da også en helt annen type bok. Vel verdt å lese likevel.

1 kommentar:

Rose-Marie sa...

Jeg leste denne boka i sommer, og jeg tror faktisk at det var din omtale her som inspirerte meg til å lese den. Jeg har også lest "Himmelgraven" tidligere, og jeg syntes den var så utrolig nydelig! "Tapte døtre" er til å grine av. Mange ganger måtte jeg stoppe opp underveis. Det var tøff lesing.