Alle drar sin vei av Wendy Guerra

Wendy Guerra var ukjent for meg, men nå har jeg lest at hun var på Lillehammer i vår. Der skulle jeg gjerne vært.

Hovedpersonen i denne boka, Nieve (som betyr snø) er født i 1970 og hun skriver dagbok. Boka er delt i to; den ene delen er fra barnsommen, den andre fra ungdomstida.

Nieve bor sammen med moren og den svenske stefaren Fausto. Men faren får etterhvert foreldreretten til Nieve og hun må flytte sammen med han til en annen by. Her opplever Nieve regelrett omsorgssvikt. Faren glemmer å kjøpe mat til henne, han glemmer å kjøre henne til skolen og slår henne når han blir sint. Nieve som er ni år, skriver alt ned i dagboken sin. Etterhver havner hun på et barnehjem og til slutt hjem til mor. Det er der hun vil være.

Andre del handler om ungdomstida. Hun er 17 år og går på kunstskole. Nå opplever hun ei ungsomstid, som de fleste andre ungdommer. Hun opplever den første kjærligheten.

Moren til Nieve er utdannet kunster, men jobber i radioen. Hun er ustabil, men Nieve kommer stadig tilbake til moren sin. Faren, og mange andre emigrerer etterhvert bort fra Cuba. Moren har valgt å bli.

Boka gir et helt annet bilde av Cuba enn det Cuba Castro vil vi skal se. Det er begrensninger på det meste og til slutt blir også passet tatt fra Nieve.

Boka er godt og enkelt skrevet. Den var lettlest. Jeg syns nok første delen var best. Andre delen har et par kapitler som er gode, men det ble mer forutsigbart. Samfunnskritikken kommer fram i det som skjer i boka og blir ikke direkte tatt opp. Det syns jeg er bra gjort.

Anbefales til alle som vil ha ei lettlest bok i sommer.