tirsdag 3. januar 2012

En enkes fortelling av Joyce Carol Oates



Denne boka leste jeg før jul, men har ikke hatt tid til å blogge om den før nå. Jeg har lest flere av bøkene til Oates og vært veldig begeistra for dem. Denne boka var veldig forskjellig fra de andre bøkene hennes.


En enkes fortelling er sjølbiografisk. Den handler om de 2- 3 månedene etter at hun mister sin mann Ray Smith. Han dør overraskende av en sykehusbakterie noen få dager før han skal skrives ut etter en kraftig luftveisinfeksjon. Oates blir ringt opp midt på natta for å nå fram før han dør, men det rekker hun ikke.

Sjokket over å miste sin ektemann gjennom 49 år er det som preger boka. De to drev et lite forlag og et tidsskrift sammen. Til tross for at ektemannen var 78 år var han i fullt arbeid.

Boka skildrer sjokket og sorgen slik den en. I alt hun gjør er hun enke. Hun er ikke lenger ektefelle eller forfatter, bare enke. Det er en situasjon hun aldri har tenkt på.

En skulle tro at dette er en trist bok, og det som skjer er jo trist. Men Oates skriver så godt, nesten med humør enkelte episoder. Hun skriver om søvnløshet, om pillemisbruk og om ikke å klare å spise alene hjemme. Innimellom krydrer hun med epostmeldinger fra venner og kjente.

Vi får også et godt innblikk i det nesten 50 år gamle ekteskapet. De var knapt fra hverandre i alle disse årene. Det er i hele tatt mye positivt om ektemannen, men han hadde nesten ikke lest noe av hennes skjønnlitterære produksjon. Det virker litt merkelig på oss, siden det er det hun er kjent for her i Norge.

Alt i alt var det en god roman å lese. Veldig forskjellig fra de andre bøkene hennes, men Oates skriver utrolig godt.

1 kommentar:

astridterese sa...

Det hørtes ut som en fin bok. Takk for tips!