Baby Jane av Sofi Oksanen

Dette er vel debutboka til Oksanen, som har blitt oversatt nå etter suksessen med "Stalins kyr" og "Utrenskning". Begge de to siste likte jeg svært godt og stilte med store forventninger også til denne boka.

Baby Jane handler om en navnløs hovedperson og særlig om hennes forhold til Piki. Etterhver skjønner vi at Piki har store psykiske problemer, men hovedpersonen i boka makter ikke gjøre noe med det. Piki mister mer og mer grepet.

Oksanen skildrer folk i krise svært bra, særlig dyktig med psykiske lidelser. Det gjorde nesten vondt å lese boka.

I forhold til de to andre syns jeg ikke denne boka var like fantastisk, men den var verdt å lese. Godt skrevet.

De ukuelige optimisters klubb av Jean-Michel Guenassia

Dette er ei bok som på vaskeseddelen ikke virka så veldig interessent. Men må man, så må man... Og det er jeg glad for nå.

Boka har på en måte to hendelsesforløp. I selve rammefortellinga følger vi familien til unggutten Michel. Samtidig får et godt innblikk i Frankrikes samtidshistorie og om krigen i Algerie. Boka foregår rundt 1960, litt før og litt etter. Michel har problemer med å finne seg til rette. En dag han spiller fotballspill oppdager han en gjeng med menn som går inn bak ei dør. Han følger etter og oppdager en sjakklubb. Her er det samla mange innvandrere, helst fra Sovjetunionen. De har alle det felles at de har måttet rømme fra sine hjemland og forlatt kone og barn. Vi får etterhvert historiene til de fleste av disse mennene. Den delen av boka syns jeg var best. Historiene til disse mennene, syns jeg var spennende og ga oss et godt innblikk i det gamle Sovjet.

Boka var enkelt skrevet og noen partier kanskje vel lange, men jeg kosa meg med boka og er veldig glad for at jeg har lest den. Dette er ei bok som nok ikke er så lett å anbefale, men bør gå bra til de fleste gode leserne. Iallefall til de historisk interesserte.

Historien om fru Berg av Ingvild Rishøi

Dette er en novellesamling som faktisk fikk en del oppmerksomhet da den kom ut i høst. Og det med god grunn kan jeg si nå som jeg har lest den.

Hver gang jeg leser en novellesamling, tenker jeg at dette var jo bra - nå skal jeg lese mer noveller. Men så blir det ikke likevel. Det er lettere å ta tak i en roman.

Novellesamlinga består av fem noveller. De tar opp vidt forskjellige tema og personer. Men likevel har de mye felles. Det har nok mye med måten de skrives på og de tema som blir tatt opp. Vi kommer inn på personene ofte akkurat når noe skal skje. På den måten kommer vi tett inn på personene og ser det sårbare i dem. Det er tragiske tema som blir tatt opp, bl.a. omsorgssvikt. Mange av personene i novellene prøver, men har ikke det som skal til. Og derfor går det galt. Derfor er dette en dypt tragisk bok. Men den er skrevet på en slik måte, at vi får medfølelse med personene i boka, vi vil det skal gå bra med dem. Samatidig er det ingen negativ bok, det er både håp og lys i novellene. Og ikke minst var de rørende. Jeg ble beveget av alle novellene, gråt en liten skvett både her og der. Det skyldes nok både tema og måten de er skrevet på.

Jeg ble dypt imponert over novellene i denne samlinga, håper den blir lest av mange, mange. Og jeg venter spent på neste bok av samme forfatter - gleder meg allerede.

Lakunen av Barbara Kingsolver

Dette er den andre boka jeg leser av Kingsolver og siden jeg likte "Gifttreet" veldig godt, hadde jeg høye forventninger til denne boka.

Boka handler om Harrison Shephard fra han som 12-åring flytter til Mexico og til han dør, bare 34 år gammel. Han lever et omflakkende liv sammen med moren til han som ung mann får jobb hos ekteparet Frida Kahlo og Diego Rivera. Her jobber han som kokk, sekretær og altmuligmann. Han kommer også nært innpå Trotskij, som en periode bodde i Mexico. Mesteparten av boka handler om Shephards liv i USA. Der blir han en anerkjent forfatter, til McCarthy sine overivrige kommunistjegere ødelegger livet hans.

Jeg syns dette var en merkelig bok, merkelig tema og merkelig måte å skrive på. Innimellom var den kjedelig, og akkurat i det jeg skulle legge den fra meg snudde handlingen og jeg måtte lese videre. Den var ikke akkurat drivende skrevet, men samtidig blir man sugd videre. Den har ikke noe av det som var så fantastisk i "Gifttreet" i seg. Men det var likevel en interessent bok å lese.

Denne boka passer for tålmodige lesere og mange kan sikkert finne mer ved den enn jeg gjør.

Minnene ser oss av Inge Eidsvåg

Av og til er det baksideteksten som gjør at jeg får lyst til lese en bok. Slik var det denne gangen. På biblioteket har vi stadig lånt ut "Læreren" av Inge Eidsvåg. Flere jeg kjenner har vært på foredrag med mannen og har skrytt veldig av han. Dette er imidlertid den første boka jeg leser av Eidsvåg.

Boka handler om minner. Han skriver mye om barndommen sin på Hitra, der han vokser opp i et småbrukerhjem fra rett etter krigen. Eidsvåg var en av 7 søsken. En vanlig størrelse på ungeflokker den gangen. Han var sykelig som barn og kunne ikke være med ute som de andre søsknene - hverken i leik eller arbeid. Derimot var han mye hos bestemoren som bodde i et annet hus på gården.

Han skriver vakkert om sine foreldre, både mor og far. Han hadde nok et spesielt forhold til moren, både fordi han var yngst og fordi han var mye hjemme. Da faren dør, da Eidsvåg er ca 40 skjønner han at han egentlig aldri har kjent sin far.

Det var så mye man ikke snakket om på den tida - eller kanskje det er slik i mange hjem fortsatt. Likevel tolket man og trodde. Eidsvåg skriver mye om dette å vita "alt". Ingen skal vite alt om hverandre. For å bli et helt menneske har man behov får å ha hemmelighetene sine i fred - innenfor visse grenser selvsagt.

Jeg syns dette var flott bok og anbefaler alle å lese den. Den handler ikke bare om minner, men også mye om mellommenneskelige forhold. Han skriver med omtanke, det er godt å lese det han skriver. Jeg både lo og gråt da jeg leste boka, den berørte noe inni meg som ikke mange bøker gjør.

Anbefales på det varmeste!

Misjonærene av Adelheid Seyfarth

Boka handler om Jack. En ung mann som ikke helt finner sin plass i livet. Han drar på en reise med et reiseselskap til Kenya. Her lar han seg begeistre av alt det afrikanske. Han er opptatt av omskjæring av unge jenter og kidnapper ei masaijente for at hun skal slippe å gjøre det. Samtidig har han kontakt med en svensk misjonær, som ikke helt vet hva hun vil med saken - og kanskje livet sitt.

Det blir et underlig sammensurium av historier i denne boka. Hovedpersonen Jack er ganske traurig og forfatteren klarer ikke helt å la han stå fram som den virkelige hovedpersonen i boka og det han vil kommer ikke tydelig nok fram. Vi tror vi skjønner hva han vil, men han får ikke til noe - bare baller det til for seg.

Jeg klarer som regel å se noe positivt med bøker, men denne ble alt for lang og alt for kjedelig. Jeg vet ikke helt hvem jeg vil anbefale den til - ihvertfall ikke til folk som har tenkt seg til Afrika, til det var framstillinga av Afrika for negativ.

Den lille piken som elsket fyrstikker av Gaetan Soucy

Ja, da er jeg tilbake etter en bloggpause. Skifte av jobb tok på, gitt. Men nå er vel det verste gjort, så jeg håper at jeg er igang her nå.

Denne boka har kommet ut i Marg-serien. Der er det veldig mange spennende bøker. Det er ikke bøker som blir mye omtalt, men som absolutt fortjener å bli lest likevel.

Det høres kanskje litt rart ut at jeg anbefaler bøkene i denne serien, siden jeg nå skal si noen ord om ei bok jeg ikke likte. Men jeg mener det jeg sier - les Marg-bøkene.

Booka handler om en familie i det fransktalende Canada. Vi vet ikke helt når, men kanskje på begynnelsen av det forrige århundre. Vi kommer inn i handlingen da de to barna oppdager at faren er død. Det vet ikke hva de skal gjøre med liket, men kommer fram til at de må f tak i en kiste slik at de får begravet han. Jenta, som er ca 17 år drar med hesten inn til landsbyen. der har hun aldri vært og takler dårlig å snakke med folkene der.

Vi skjønner at faren har holdt disse to barna helt isolert. De har vært prisgitt hans humør og lune. Ingen skolegang, bortsett fra et bibliotek i det store huset. Det er mye å lære fra leksikon, men kanskje ikke det man trenger mest. Etterhvert oppdager vi at det har skjedd en katastrofe i familien, men ikke om hvordan.

Jeg syns dette var en uendelig trist bok. Det var så trist å lese om hvordan barna ble behandlet, eller sett/ikke sett. Flere av mine kollegaer syns boka var helt fantastisk - ja, så forskjellig kan man lese.