Tordengudens sønn av Arto Paasilinna

På en lang kjøretur til Tromsø underholdt vi oss med Tordengudens sønn. Alle som satt i bilen hadde lest litt forskjellige bøker av Paasilinna før og vi var enige om at denne var litt anderledes enn de vi hadde lest, samtidig som den var veldig typisk Paasilinna.

Boka handler om en Sampsa, en antikvitetshandler som ikke har fått livet sitt helt på stell. Samtidig har Tordenguden funnet ut at det er alt for få som tror på de gamle gudene. Han sender sin sønn til jorda og bytter kropp med Sampsa. Dette fører til mange viderverdigheter og får store konsekvenser, særlig for Sampsa. Men Tordengudens sønn ordner opp og skaffer seg mange tilhengere før han vender tilbake der han kom fra.

Paasilinna har et enkelt og humoristisk språk. Noen ganger kan handlinga kanskje bli for enkel og forutsigbar. Det er enkelt og greit, samtidig er det litt samfunnskritikk i den han skriver - med en snill brodd. Vi hadde ihvertfall litt å diskutere da boka var ferdig.

1Q84 av Haruki Murakami

Sommerens høydepunkt - uten tvil. Utrolig god bok av Murakami.

Jeg innrømmer gjerne at jeg er Murakami-fan og denne anmeldelsen må leses med de brillene på. Likevel er det veldig spennende når det kommer en ny bok fra en yndlingsforfatter. Det stilles høye forventinger. Men som sagt - her ble de innfridd.

Denne boka har to hovedpersoner, Aomame og Tengo. De møtes ikke og det blir fortalt to historier. Det vil si, de har møttes. De gikk i samme klasse i 3. og 4. klasse. Siden da har de ikke møttes.

Aomame er treningsinstruktør med en bijobb. Bijobben er å ta livet av menn som mishandler konene sine. Den aller siste jobben blir anderledes.

Tengo vokste opp som et matematisk geni. Men det er forfatter han vil bli. Han jobber som lærer på en skole og er fornøyd med livet sitt.

Så begynner ting og skje og livene til disse to blir snudd på hodet. Fra nå er boka typisk Murakami. Han fyller boka med mange fortellinger. Av og til kan man lure på hvorfor folk og hendelser blir tatt med, men det må man bare godta. Språket flyter så lett og godt at det er en fryd å lese. Det midterste partiet av boka var så bra at jeg hadde vanskelig for å legge bort boka, hadde bare lyst til å lese og lese...

Boka heter 1Q84 og det er navnet på den "andre" verden. Resten av handlinga foregår i 1984. Det er mange paralleller til Orwels 1984, andre bloggere ser jeg har funnet enda flere fellespunkt med andre bøker. Jeg tenkte ikke så mye på 1984 da jeg leste boka, men ser det egentlig tydeligere nå i ettertid.

Selv om jeg syns boka var veldig god, er den ikke den beste Murakami. Men det har sikkert med meg selv å gjøre. Den bør absolutt leses og jeg håper mange finner fram til denne boka. Ikke la 750 sider virke avskrekkende, den er lett og lese. Nå går jeg bare og gleder meg til del 3 kommer på nyåret. Den skal jeg prøve å få tak i først - her på bruket.

Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill

Denne boka er foreløpig sommerens høydepunkt, når det gjelder bøker. Jeg har hørt boka på bussen fram og tilbake til jobb.

Boka handler om Aminata Diallo, som 11 år gammel blir røvet av slavehandlere og ført til Amerika. Dette er rundt 1750. Aminata er et begavet barn og klarer seg bra. Hun klarer å rømme fra eieren sin og havner midt oppi den amerikanske borgerkrigen. Det hun vil mest av alt er å dra tilbake til landsbyen hun ble røvet fra. Men da hun er tilbake i Afrika er det ikke det som blir viktigst for henne likevel. Aminata blir et viktig kort for de som vil ha slutt på slaveriet.

Selv om denne boka handler om slavehandel og slaver er det ikke det som er viktig med boka. Det er utviklinga som Aminata går gjennom, ved alt det som skjer med henne, som gjør boka så god. Jeg syns det var en veldig god bok. Når Aminata forteller får vi også et godt innblikk i forskjellige kulturer i Amerika, England og i Afrika. Veldig spennende.

Anbefales på det varmeste.

Alle drar sin vei av Wendy Guerra

Wendy Guerra var ukjent for meg, men nå har jeg lest at hun var på Lillehammer i vår. Der skulle jeg gjerne vært.

Hovedpersonen i denne boka, Nieve (som betyr snø) er født i 1970 og hun skriver dagbok. Boka er delt i to; den ene delen er fra barnsommen, den andre fra ungdomstida.

Nieve bor sammen med moren og den svenske stefaren Fausto. Men faren får etterhvert foreldreretten til Nieve og hun må flytte sammen med han til en annen by. Her opplever Nieve regelrett omsorgssvikt. Faren glemmer å kjøpe mat til henne, han glemmer å kjøre henne til skolen og slår henne når han blir sint. Nieve som er ni år, skriver alt ned i dagboken sin. Etterhver havner hun på et barnehjem og til slutt hjem til mor. Det er der hun vil være.

Andre del handler om ungdomstida. Hun er 17 år og går på kunstskole. Nå opplever hun ei ungsomstid, som de fleste andre ungdommer. Hun opplever den første kjærligheten.

Moren til Nieve er utdannet kunster, men jobber i radioen. Hun er ustabil, men Nieve kommer stadig tilbake til moren sin. Faren, og mange andre emigrerer etterhvert bort fra Cuba. Moren har valgt å bli.

Boka gir et helt annet bilde av Cuba enn det Cuba Castro vil vi skal se. Det er begrensninger på det meste og til slutt blir også passet tatt fra Nieve.

Boka er godt og enkelt skrevet. Den var lettlest. Jeg syns nok første delen var best. Andre delen har et par kapitler som er gode, men det ble mer forutsigbart. Samfunnskritikken kommer fram i det som skjer i boka og blir ikke direkte tatt opp. Det syns jeg er bra gjort.

Anbefales til alle som vil ha ei lettlest bok i sommer.

Istanbul av Ohran Pamuk

I et forsøk på å lokke med seg flere på ein reise til Istanbul, var det ei i bokgruppa mi som foreslo denne boka. Og fikk vi mer lyst til å reise etter å ha lest boka? Ja, det er det ikke tvil om.

I bibliotekene står denne boka som ei fagbok, og det er den jo. Men jeg tror de fleste leser den som en fri fortelling fra Istanbul.

Boka handler om Ohran Pamuk, fra han ble født i 1952 til han runder 20 sånn cirka. Dette er to tiår der Istanbul gjennomgår store endringer og befolkningsveksten er enorm. I tillegg slites byen mellom øst og vest.

Pamuk blir født inn i en vestligorientert rik familie. Han vokser opp i Pamuk-gården der mange familiemedlemmer bor i de andre etasjene. Sorgløs og lykkelig barndom. Etterhvert som faren setter pengene overstyr må de flytte til stadig minre hus, men riktig fattige blir de jo ikke.

Vi følger et barn med masse fantasi, han driver en periode med maling. Men finner tilslutt ut at det er forfatter han skal bli.

Fortellingen om Pamuk blir også fortellingen til Istanbul. Han vandrer mye rundt og ser hva som skjer med byen. Familien drar på utflykter og Ohran er en ivrig tilskuer. Når man har lest boka, har man fått et helt annet bilde av byen enn det som vises i turistbrosjyrer. Det inntrykket blir forsterket ved at alle illustrasjonene i boka er i svart/hvitt.

På sitt vis var det en krevende bok å lese, det står veldig mye i den. Innimellom kanskje litt langtrukken, men jeg er glad jeg fullførte. Boka bærer preg av at den klipt og limt, så det blir en del unaturlige gjentagelser. Men alstå, det er bare småpirk. Anbefales til alle som skal til Istanbul, som er korrektiv og til alle som liker Pamuk.

Brente skygger av Kamila Shamsie

Denne boka har stått på lista mi ei stud, og nå i sommer ble det endelig tid til å lese den.

Boka handler om tida fra den dagen bomben faller i Nagasaki til dagens torturleir på Guantanamo. Hovedpersonen Hiroko er 21 år den dagen bomben faller og hennes kjente verden blir bombet sønder og sammen. Hiroko er forlovet med tyskeren Konrad som omkommer. Etter at de fysiske skadene etter bomben er leget drar Hiroko til India der Elisabeth, søsteren til Konrad bor. de blir etterhvert gode venninner. Her møter hun også Sajjed, som er indisk og arbeider for mannen til Elisabeth. De forelsker seg og gifter seg. Sent, veldig sent får de endelig en sønn. Livet snur mange ganger for Hiroko.

På en måte er dette en enkel og grei fortelling, men samtidig gir den historiske perspektiver som jeg syns var veldig gode. Den trekker linjene fra bomben i Nagasaki til hendelsene 9/11. Vegen mellom disse hendelsene er absolutt ikke rett fram, og en del tilfeldigheter dukker også opp. Men det ble aldri søkt. Språket var enkelt og greit, nesten litt kjedelig. Men måten boka var skrevet på gjorde den absolutt lesverdig. Fin sommerlesning, som også gir en noe å tenke på.

Anger av Arnaldur Indridason

Dette er den første boka jeg har lest av denne islandske forfatteren. Mange har vært svært så begeistra over bøkene hans. Jeg hørte boka på ipod'en min.

Boka handler om politimannen Sigurdur Oli. En kamerat tar kontakt fordi et vennepar har kommet ut for en pengeutpresser. Sigurdur tar saken "på si". Etterhvert dukker det opp flere mord. Storfinans med hvitvasking av penger dukker opp. Det dukker også opp en gammel alkoholisert mann som har fått ødelagt livet sitt av en pedofil stefar i barndommen.

Det var liksom ikke måte på hva som skjedde i boka. Nå er ikke jeg en utpreget krimleser, men jeg liker en god krim. Denne var drivende fortalt, men det ble litt mye. Slutten syns jeg var litt rar. Og så lurer jeg på hvorfor den heter Anger. Den skulle heller hett Hevn. Kan ikke se at det var noen som angret noen ting i denne boka.

Det ble kanskje mye negaativt om denne boka, men altså - jeg likte den egentlig. Og tror jeg kommer til å lese/høre flere av hans bøker.