Graverens datter av Joyce Carol Oates

Å, så glad jeg er for at jeg ikke gir meg selv om jeg ikke liker starten på bøker. Med denne boka fikk jeg virkelig betalt for å holde ut. Jeg likte altså ikke starten, den var så rar. Og ligner ikke på det jeg hadde lest av Oates før. Derfor har jeg brukt lang tid på denne boka. Jeg leste noen sider, så la jeg den bort noen dager osv. Men så skjedde det et eller annet og boka satt som en klo. De siste hundre sidene leste jeg på badet, ved frokostbordet, ved middagen og ved kaffen. I hele tatt overalt, for jeg var så spent på hvordan dette kunne gå.

Boka handler om en familie som kommer til Amerika fra Tyskland rett før krigen. I Tyskland er de en velfungerende og lykkelig familie. Men som jøder føler de trusselen og rømmer til Amerika. De får innreisetillatelse, men språkproblemer gjør at de får dårlige jobb- og boforhold. Faren får jobb som graver på en kikegård og der får de også et lite hus. Han forbyr familien å snakke tysk, det gjør at moren isolerer seg. Det går ikke bra med denne familien. Den eneste som klarer seg er datteren Rebecca. Det er hennes liv vi følger resten av boka.

Oates har et utrolig, hva skal jeg si presist språk. Som leser kryper vi inn under huden på Rebecca. Og vi lever med henne i hennes første voldelige ekteskap og tenker at dette må du komme deg bort fra. Og det gjør hun, heldigvis. Vi følger Rebecca helt fram til 1999. Samtidig får vi også et godt innblikk i et Amerika i endring.

Jeg syns dette var en svært god bok. Jammen har Amerika en del gode forfattere. Nå har jeg både Oates, Roth og McCarthy på lista mi over topp-ti forfattere.

17. roman av Dag Solstad

Denne boka vant jeg i en av Beates konkurranser og det passet bra, for den hadde jeg ikke lest.

Boka handler om Bjørn Hansen, som vi har lest om i andre bøker av Dag Solstad. Hansen kommer ut av fengsel etter å ha sonet en dom på nesten 3 år for forsikringssvindel. Han har forlatt Kongsberg for godt og etablerer seg i Oslo, delvis ved hjelp av venner fra tida på Ullernsmo. Da Bjørn Hansen blir pensjonist får han brått behov for å se igjen sønnen etter ca 20 år. Han tar kontakt og drar på besøk til Bø i Telemark der sønnen bor sammen med kone og sønn. Det er dette besøket boka egentlig handler om. En skjønner tidlig at dette ikke kan gå bra. Jeg satt og lurte på hva den utløsende årsaken kom til å være - og den kom, ikke overraskende.

Boka er så typisk Solstad. Både språket, måten å skrive på og tema. Dersom man liker Solstad er den midt i blinken. Jeg syns han skriver svært godt, det blir aldri kjedelig. Men noe nytt er det ikke, men det trenger det vel heller ikke være.

Så, takk skal du ha Beate - denne boka likte jeg veldig godt og er veldig glad for at jeg fikk den i hylla mi.

Faderen av August Strindberg

Etter å ha lest dramaet Faderen av August Strindberg dro deler av bokgruppa mi til Oslo for å se stykket på Torshov teater i helga. Her kan dere lese hva Dagbladet syns om forestillingen. Og hva syns vi? Vi syns alle det var en svært god forestilling, rart at den ikke er utsolgt. Særlig likte vi godt Henrik Mestads tolkning av Rittmesteren, men også Andrine Sæther var troverdig som kona Laura. Jeg syns starten på stykket var så god: Alle skuespillerne kom inn og satte seg bak et langbord med front mot oss tilskuere, ingenting ble sagt. Så kom Rittmesteren og satte seg, også mot oss. Overhodet ingen kommunikasjon mellom skuespillerne. Da var stemningen satt for hele stykket - for kommunisere kunne de jo ikke.

Stykket handler om kampen om et barn, hvem skal bestemme. Er det moren som har født barnet, eller faren som egentlig kan bestemme over både kone og barn. Men vet han sikkert at han er far til barnet - se det var starten på hele galskapen som til slutt tok rittmesteren.

Hakkepølsa av Torgny Lindgren

Ja, da har jeg kommet til b 2 i denne serien av Torgny Lindgren. Den første het Humlehonning.

Denne boka handler om en mann som har blitt 107 år og bor på gamlehjem. Han ble i sin tid oppsagt av redaktøren i en avis fordi notisene hans bare var oppspinn. Da redaktøren dør tar mannen om pennen og fortsetter der han slapp ca 45 år tidligere. Han skriver seg på en måte yngre og yngre.

Historien han forteller handler om to menn, som blir svært glad i den svenske matretten hakkepølse. De drar rundt og smaker og samler oppskrifter.

Jeg syns dette var en svært god bok. Og det er meg et mysterium at ikke flere leser Torgny Lindgren. Denne boka er en metaroman, og den er så mye, mye mer. Den sier mye om samfunnet, og slår både til høyre og venstre. Kommunenes sparepolitikk for også et stikk.

Lindgren har et språk som er litt drømmende, samtidig beskrives alt veldig nøyaktig.

Boka har alvor og mye humor, det var en fornøyelse å lese den. Nå gleder jeg meg til siste boka i serien; Dores bibel.

Å telle duer av Marie-Sabine Roger

Denne boka tok jeg med hjem fordi det står på baksida at det er " en vakker og forførende bok om litteratur og vennskap". Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde.

Boka handler om Germain, som vokser opp med en mor som ikke bryr seg og ellers ikke har fått så mye bagasje - virker det som. En dag i parken møter han Margueritte, en gammel dame på over åtti år. Vennskapet begynner med at de begge to teller duene i parken. Etterhvert viser det seg at Germain har mye mer å by på enn det vi trodde. I tillegg fører Margueritte han inn i bøkenes verden og slikt liker vi jo.

I starten syns jeg ikke så mye om språket, men det kom seg etterhvert som Germain utviklet seg.

Jeg syns dette er en vakker bok - om vennskap og litteratur. Lett å lese var den også.

En nåde av Toni Morrison

Toni Morrison er en stor forfatter, men jeg har ikke lest så mange av bøkene hennes. De jeg har lest har jeg likt, så jeg gledet meg til denne.

I en "En nåde" går engelskmannen Jacob Vaark i land i Amerika i 1682, han har arvet et landområde. Men de det egentlig handler om er kvinnene rundt Vaark. Det er Rebekka, som 16-åring blir sendt fra England for å gifte seg med en ukjent mann. Det er Lina, som er indiansk og blir overtatt av Vaark da resten av stammen dør av sykdom. Det er Sorg, som er oppvokst på et skip. Men ingen vet så mye om henne og hun sier svært lite. Tilslutt er det Florens som kommer til dem som avbetaling på skyld.

Det finnes mange slags slaveri, og her får vi høre om flere av dem, også de innvendige. Boka er spennende lagt opp. Hver av personene har egne kapitler og i kapitlene kan vi bli forflytta både i tid og rom. Dette er en bok som det lønner seg å lese over kort tid.

Jeg syns det var en svært god bok. Det var ikke like lett å holde tråden, men det ble en helhet til slutt. Det er ei bok som vil leve lenge inni meg. Toni Morrison skriver så godt, hun har sin helt egen stil. Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den, men jeg syns det er som en drøm å lese henne. Språket hennes egner seg godt til å fortelle om det forferdelige slaveriet - det er store kontraster.

Thomas Olsens første verdenskrig av Anders T. Andersen

Dette er debutboka til Anders T. Andersen. Han er kjent som både regissør og skuespiller og er født i 1966 i Tønsberg. For meg var han et ubeskrevet blad.

Boka med den betegnende tittelen Thomas Olsens første verdenskrig handler om Thomas og familien hans. Da faren dør, og Thomas får greie på at han tok livet av seg kommer et ras med tanker og følelser. Vi møter Thomas på tur i skogen etter begravelsen, innimellom får vi høre om oppveksten og forholdene i familien. De er jo rett ut sagt dypt tragiske. Faren er alkoholisert og slår både kona og de to barna Thomas og lillebroren Egil. Moren klarer å bryte ut, men finner seg bare en ny alkoholisert mann. Hun har ikke kontakt med verden og luller seg inn i trøstespisinga. Thomas må stort sett klare seg selv og han prøver også å ta vare på lillebroren sin, noe som ikke går helt bra.

Er det bare elendighet? Nei, det er ikke det. Kjærligheten mellom de to brødrene er stor og Thomas gjør alt han kan for broren sin. Det er rørende godt skildra. Da Thomas er fjorten år rømmer han nordover og får jobb på en fiskebåt. Det er den lykkeligste tida i Thomas sitt liv. Forholdene mellom folk nordpå er også godt skildra.

Det er en svart roman, med mange avskygninger av grått. Boka er skrevet på østfolddialekt og språket er svært muntlig. Det syns jeg gikk helt greit. Innimellom er det også humor, selv om jeg ikke akkurat lo. Kan heller ikke si at jeg kosa meg med denne boka, men det skal en vel ikke gjøre med alle bøker heller. Men at det går an å vokse opp i Norge i dag, med en slik omsorgssvikt er tragisk - vi får håpe ikke så mange opplever dette. Det var iallefall en roman som gjorde inntrykk, den sitter i kroppen lenge. Den anbefales herved.