Grå sjeler av Philippe Claudel

Dette er første boka jeg leser av denne forfatteren. Det kommer garantert til å bli flere.

Handlinga i boka er lagt til Frankrike under den første verdenskrigen. Det er den lokale politimannen som forteller historien 20 år seinere. Han er redd for å dø uten at sannheten kommer fram.

Rammefortellinga er et mord på ei lita jente og vi blir med på løsninga av mordet, eller det som blir framstilt som løsninga. Samtidig forteller boka så mye, mye mer. Den forteller om krigens uhyrligheter, den forteller om mekrige menn som gjør som de vil. Den forteller om lokalsamfunn både på godt og vondt. Vi får også historia til politimannen  vår.

Det er i bunn og grunn en tragisk bok. Slutten syns jeg var ekstra brutal. Men samtidig var det en veldig god bok. Forfatteren har et flott språk, det flyter liksom avgårde. Hendelsene i boka er behandlet med  nennsom hånd. Derfor blir ikke boka i seg selv grusom.

Anbefales altså herved.

Bli Bjørk av Mette Karlsvik

Dette er ei bok som har fått mye omtale, både positivt og negativt. Jeg syns Bjørk er en spennende artist og hadde veldig lyst til å lese boka.

Bok begynner med faren og delvis mora sitt liv som barn og unge, hvordan de møtes og fram til de flytter inn til Reykjavik da Bjørk er liten. Jeg syns denne første delen var svært god. Historien bare rullet avgårde og jeg bare ble med rundt, veldig godt skrevet. Samtidig får vi et godt innblikk i utviklinga på Island fra 60-tallet og utover.

I del to er det Bjørk som er hovedpersonen. Fortellinga går videre, men nå med et mye snevrere blikk. Det ble en brå overgang og jeg måtte legge boka fra meg. Lurte i hele tatt på om jeg gadd å lese videre. Det var bra jeg tok en pause, for da jeg tok fram boka og leste den ferdig, syns jeg resten også var bra.

Nå er jeg veldig glad for at jeg leste hele boka, og jeg vil gjerne anbefale den videre. Husk bare å gjøre oppmerksom på at det er et skifte mellom del en og del to.

Jenta som dykket inn i jordas indre av Sabina Berman

DET var lang bloggpause, men nå er jeg på nett igjen og håper det blir mange spennende bøker å snakke om. Før sommerferien fikk jeg ikke lest så mye, men i sommer hadde jeg mange gode leseopplevelser.

Den første jeg vil si noe om er: Jenta som dykket inn i jordas indre. Det var en anderledes roman. Boka handler om ei jente, Karen som blir funnet i et hus. Hun er ikke blitt tatt vare på, men nå ved ca 10-årsaldren er det ei tante som tar seg av henne. Hun er autist, det vil si veldig god på enkelte ting. Men det sosiale er ikke så enkelt. Det var imponerende å lese om en autist som blir så godt ivaretatt og tilrettelagt for som i denne boka. Hun får absolutt brukt evnene sine til det hun er god på.

Boka er skrevet i jeg-form, det vil si at vi ser det som skjer med Karen sine øyne. Det gjør boka spesiell. Boka er veldig varm, den er underfundig og en svært god leseropplevelse. Samtidig som den var ei lett sommerbok. Anbefales varmt.

Olavs draumar av Jon Fosse

Dette er en oppfølger av boka "Andvake" som kom i 2007. Den likte jeg svært godt. Fosse har et rolig språk, mens det skjer veldig mye dramatisk i bøkene hans. Derfor var jeg veldig spent på denne. Olavs draumar handler også om det unge paret Alida og Asle. I "Andvake" rømte de fra Dylgja der de kommer ifra og bosetter seg i Bjørgvin. I denne boka har de skiftet navn til Åsta og Olav, fordi "det er nokon etter oss", som Olav sier. I tillegg har de fått lille Sigvald. Og de har funnet seg et nytt husvære utenfor byen. I denne boka drar Olav til Bjørgvin for å kjøpe ringer, slik at de også kan se ut som gifte.

Men turen til Bjørgvin går ikke helt etter planen. Olav blir tatt og dømt for de to mordene han har begått.

Boka er så trist, så trist. Hele tida mens jeg leste satt jeg med en klump i magen, og tenkte: dette kan ikke gå bra. Til tross for det grusomme som har skjedd, kjenner vi omtanke for dette unge paret. De er kanskje naive og drømmer begge om et vanlig liv sammen. Men det får de altså ikke til, og det er så trist. De er jo så glade i hverandre og har slik godhet for den andre, det er rørende å lese samtalene dem imellom.

Boka er tydelig Fosse. Han gjentar seg selv, markerer på den måten det som er viktig. Han kan skifte sted og handling midt i en setning. Nydelig språk, jeg nyter virkelig språket hans. Og hadde ikke boka vært så trist, så skulle jeg lest den en gang til med en gang.

Den ensomme polygamisten av Brady Udall

Puh, denne boka var litt av en murstein...

Boka handler om Golden som er mormoner og lever sammen med sine fire koner og, i begynnelsen av boka 28 barn. I det vi kommer inn i livet til Golden er han mye ute på arbeid i ukene og det er mye kaos når han kommer hjem i helgene. I ukene kjeder han seg, og føler etterhvert et begjær for kona til sjefen. Det går ikke så bra. Vi får historiene til tre av de fire konene og til to av barna. Gjennom dem skjønner vi hvordan livene til storfamilien leves. Det virker ikke som noen egentlig har det bra. Golden skjønner ikke helt hvordan livet hans har blitt slik det har blitt. Han flyter liksom bare med, og trives gjør han ikke.

Da Golden mister jobber og også mister en sønn, går han gjennom en slags erkjennelse. Han tar tak i familien sin og rydder opp. Dette har konene hans ventet på. Nå er han tilstede og tar seg av dem. Boka avsluttes med et bryllup, der Golden får seg kone nr fem.

Ja, jeg syns boka var en mustein. Det har tatt meg lang tid å lese den, og jeg likte den ikke. Rundt side 430 tenkte jeg at kanskje kan dette bli til noe likevel, men det ble det ikke. Det irriterte meg å lese om dumme folk. Det har ingenting med mormonere å gjøre, de må få leve sine liv som de vil. Men det får være måte på å flyte med, og ikke ta tak i egne liv.

Det var tilløp til humor i boka, og av og til humra og lo jeg litt. Men så ble boka like kjedelig igjen. Hvis vi ikke skulle hatt boka i bokgruppa mi, så hadde jeg lagt den fra meg. Men det kunne jo hende den ble bedre?

Er det noen som har lest boka og likt den? Ja, det vil jeg jeg gjerne høre.

Trollmannen fra Lublin av Isaac Bashevis Singer

Det ble ikke så mye lest i påska, men jeg kom da gjennom denne boka som vi skal ha i bokgruppa vår neste uke. Dette er nok ei bok som vi leser før vi skal til Polen. Denne gangen en utvandret polakk, men med handling fra Polen.

Isaac Bashevis Singer levde fra 1904 til 1991 og fikk Nobelprisen i litteratur i 1978. Trollmannen fra Lublin kom ut på norsk i 1980.

Boka handler om Jasja Mazur. I starten av boka er han hjemme hos kona si og sover ut etter mange uker på reise. Jasja er trollmann, blant annet. Men det er det han lever av. Han er også tankeleser, skeptiker, hypnotisør, utbryter (låser) og etterhvert blir han også en hellig mann.

Vi møter Jasja på høyden av hans karriere og blir med på hans fall og veien fram til han blir en hellig mann.

Singer er en gudbenådet forteller. Han slår opp et stort galleri av mennesker og gir oss et innblikk i samfunnet, både på landsbygda og i Warsawa på slutten av forrige århundre. Han gir oss et inntrykk av en mann som har fått alt som han vil. Han er på god fot med en gjeng kriminelle og han har flere forhold til andre damer gående. Men han holder seg ellers på den riktige siden av loven. Han bor i et jødisk samfunn, men er selv ingen aktiv jøde. Det er derimot hans kone.

På fallet hans nedover er det de religiøse grubleriene som tar over.

Som sagt er Singer en utrolig forteller. Det er utrolig rike fortellinger og gode personskildringer.

Jeg syns det er herlig å lese slike fortellinger. De gir meg utrolig mye og jeg har glede av bøkene i langt tid. Nå tror jeg at jeg har lest det meste av Singer, og han kan altså bare anbefales varmt videre. Bøkene hans blir ikke "gamle".

Barnepiken av Kathryn Stockett

Ja, dette var noe helt annet enn det jeg har lest om i de siste bøkene.

Handlinga er lagt til 1963/64 i Mississippi, altså sør i USA. Raseskillet var klart, rollene til de hvit og til de svarte var helt klare. Likevel er det noe i tida. Martin Luther King holder sin berømte tale, og Kennedy blir skutt.

Den hvite jenta Skeeter kommer tilbake fra college og oppdager at hushjelpen Constantine har sluttet. Det blir en stor sorg for Skeeter, for det er hushjelpen som egentlig har oppdratt Skeeter. Skeeter får seg en deltidsjobb i ei avis og skriver en spalte om tips og triks for husmødre. Men dette vet jo Skeeter ingenting om, så hun henvender seg til hushjelpen til en av sine venninner og får hjelp der. Slik begynner samarbeidet mellom den hvite Skeeter og svarte Abileen.

Vi får en veldig realistisk innføring i livene til svarte og hvite. Noe er som sagt på gang, Skeeter tar tak og skriver en bok om hvordan de svarte hushjelpene blir behandlet. Det er veldig mye tragisk, men også mye kjærlighet. Særlig mellom hushjelpene og de hvite barna.

Jeg syns det var en ny vinkling på rasekonflikten i USA, ei lett og god bok. Det var vanskelig å ikke bli berørt av denne. Jeg både lo og felte noen tårer, mens jeg hørte boka. Det er en varm og rørende fortelling. Nå skal jeg se filmen, det fikk jeg ikke gjort mens den gikk på kino.