Denne boka er oppfølgeren til Roy Jacobsens suksessroman "Seierherrene", som kom ut i 1991. Det er klart det blir stilt store forventninger til oppfølgeren av en slik bok. Og svarer "Viduderbarn" til de høye forventingene? Svaret mitt er et ubetinget ja. Dette er en svært god bok.
Boka handler om Finn som vokser opp på sekstitallet, sammen med sin enslige mor i en blokk på Årvoll. De to har det fint sammen. Etterhvert dukker det opp en leieboer og en fram til nå ukjent halvsøster av Finn. Dette rokker kraftig i hverdagen til Finn og moren hans.
Er ikke det bare nok en barndomsskildring fra drabantmiljøet i Oslo? Joda, den er det også. Men Jacobsen skriver så bra at det blir universelt. I tillegg ligger det mye i teksten som vi bare aner, men som ikke blir sagt. Vi blir svært berørt av mange av skildringene i boka. Forholdet mellom Finn og halvsøsteren Linda er så vakker at jeg ble rørt til tårer ved et par anledninger. Ved å beskrive livet til Finn og moren kommer også framveksten av det nye Norge godt fram. Det er brytningstid både i livene til hovedpersonene, men også i Norge og resten av verden for den del.
Det er ikke mange bøker jeg har lyst til å lese flere ganger, men denne hadde jeg nesten lyst til å begynne på nytt igjen med en gang. For meg var dette en stor leseopplevelse.
2 kommentarer:
Jeg ser at vi har hatt ganske like opplevelser av boka. Det var en flott leseropplevelse, ja :)
Ja, det har vi. Jeg har akkurat lest det du har skrevet. Så da må det vel være sant da?
Legg inn en kommentar