mandag 30. november 2009

Stemmene fra Pamano av Jaume Cabré


Ja, dette var litt av en murstein å komme gjennom. Og det var ikke bare antall sider (612 s.), men helst måten den er skrevet på. Mer om det seinere.


Boka har på en måte to historier. Den ene er fra krigens dager. En nytilsatt lærer Oriol Fontelles flytter sammen med sin gravide kone til den lille landsbyen Torena i den katalanske delen av Spania. Falangistene rår i landsbyen, men de fleste holder med maquisardene. På grunn av den makten øvrighetspersonene den gang hadde må Fontelles gjøre som falangistordføreren sier, og snart sitter han i klisteret. Den andre store personligheten fra denne tida er Elisenda Vilabru. Hun tilhører en styrtrik familie og viser seg å være en svært dyktig forretningsdriver. Hun skyr ingen midler for å få ting som hun vil. Og hun har meninger om alt.


Den andre hsitorien foregår i dagens Spania. Læreren Tina Bros får ved en tilfeldighet tak i noen dagbøker som Oriol Fontelles skrev til sin ufødte datter. De forteller en helt annen historie enn det offentlige livet som Fontelles levde. Tina blir svært opptatt av denne historien og vil at datteren skal få vite sannehten om sin far. Slik blir disse to historiene vevd sammen.


Spennende historier om makt, politikk, hat og kjærlighet og sterk lidenskap. Som sagt tidligere er den skrevet på en krevende måte. Midt inne i avsnitt flyttes fokus fra en hovedperson til en annen. Så dette er ikke en bok som det går an å lese fort, alle detaljer må med for å henge med i historien.


Det ble kanskje litt vel mange detaljer etterhvert. Men boka var svært interesent å lese som et tidsdokument, særlig den delen fra krigens dager.


Selv om denne boka ikke får helt toppkarakter av meg, så vil jeg gjerne anbefale den videre. Men husk - den tar sin tid.

Ingen kommentarer: