Denne boka har egentlig stått høyt på lista over bøker jeg har hatt lyst til å lese lenge, nå ble den endelig trukket fram. Jeg har lest to andre bøker av Norheim og har likt begge to godt, så denne var jeg spendt på.
Boka handler om en tysk mann, som er født i 1871 - samme år som Bismarck samlet det tyske riket. Han lever til 1968 da han dør i ei norsk bygd i Sognefjorden. Han fikk altså med seg alle store historiske hendelser i det 20. århundre. Første gang han kommer til Norge er han 18 år sammen med keiser Vilhelm II. Han utdanner seg innen det militære og får viktige posisjoner i forbindelse med opprustninga til 1. verdenskrig. Da keiseren trekker seg i 1918 blir han adjutant resten av livet til keiseren. Da keiseren dør i 1941 flytter hovedpersonen til Norge og til Sogn.
For en som er interessert i historie er dette en spennende bok. Store linjer blir trukket og kanskje byr de også på en del overraskelser. Men det som er hovedtema i boka, syns jeg er skyld. Hovedpersonen vår har hele tiden vært opptatt av å gjøre sin plikt, men ikke helt uten å tenke hva slags konsekvenser dette vår. Et hovedargument er at man ikke bestandig kan vite hva konsekvensene blir. I slike tilfeller; skal man kjenne skyld? Hovedpesonen vår har mange interessente diskusjoner med seg selv, med Wittgenstein og med fruktbonden som han leier hus av.
Jeg liker bøkene til Jørgen Norheim, både det han skriver om og jeg liker språket hans. En behagelig nynorsk med bakgrunn fra Valdres. Jeg gleder meg til neste bok fra denne forfatteren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar