Dette er Anne Oterholms bok nr 7, men det er den første jeg leser. Boka er en av seks nominerte til P2-lytternes romanpris for 2009.
Boka handler om 37 år gamle Sindre, som har tatt med seg sine to sønner - Øystein og Lillebror på 10 og 12 år til Frankrike. Etterhvert kommer det fram at han har gjort dette uten at moren visste om det. Sindre reagerer på at Marit - ekskona ofte forpurrer hans samvær med guttene. Sindre gjør dette for å kunne være sammen med guttene over lengre tid. De skal være borte i seks uker. Det viser seg at Sindre er en svært svak person. Han er mer interessert i forhold til andre voksne enn i sine to sønner, som han ikke vet hvordan han skal takle. Han bare glir inn forhold til Jaques og til Claire.
Det er Nora, tremenningen til Sindre som skriver boka, basert på dagboksnotater som Sindre sender hjem til henne. innimellom hører vi Noras stemme ved at hun tolker det Sindre skriver. Slik får vi høre at Sindre har et unormalt nært forhold til faren sin. Forhold til andre mennesker er også vanskelig. Sindre bruker mye tid på å tolke, og å tenke på hvordan faren ville tolket. han er en svært lite selvstendig person.
Jeg er litt usikker på hva jeg syns. Boka er en skikkelig "feelbadbok". Det skal Otterholm ha. Men jeg ble sittende igjen med: hva så? Beskrivelsene og stemingen i boka er god, men det mangler liksom noe - uten at jeg klarer å sette fingeren på det.
Språkvaskeren kunne også gjort en bedre jobb. Man er ikke smal over hoftene FORDI man har født to barn, men til tross for. Dårlig norsk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar