En vakker bok. Så enkelt - og så vanskelig. Dette ble en helt annen bok en det jeg hadde forventet. I media var det forfatterens alkoholmisbruk som ble trukket fram og jeg tenkte det var det boka handlet om, men det er kun en liten del. Selv om en kan si at alkoholmisbruket på en måte rammer inn boka.
Boka handler om forfatteren Per Olov Enquists liv fram til i dag (nesten). Han vokser opp i en liten bygd i nord-Sverige sammen med en pietistisk mor. Faren dør når han er 1/2 år og det blir bare de to. Vi følger Enquist sine religiøse grublerier, med et barns naivitet. Vi følger han så til universitet i Lund og skrittet ut i voksenlivet. Enquist blir journalist, forfatter og får sitt endelige gejnnombrudd med "Legionærene". En bok som skapte stor røre. Det viser seg at Enquist har en merkelig evne til å være tilstede der viktige verdensbegivenheter skjer. Han bor en del år i utlandet. Alt dette er beskrevet utrolig godt. Det er lett og lekent, beskrevet med humor. Dette er en bok man koser seg med.
Men så - over til alkoholen. Når begynte det egentlig? Det klarer ikke Enquist å finne ut, men han vet tidspunktet for at han ikke greier seg uten. Og han kjenner på seg at han synker. Familien støtter opp. Han prøver avrusningsklinikker i Sverige og Island. Da han endelig kommer på en klinikk i Danmark, klarer han det. Nesten 15 år uten å skrive noenting. På klinikken skriver han første del av "Kaptein Nemos bibliotek". Og han skjønner at han er reddet.
Per Olov Enquist har levd et eventyrlig liv, han er en vellykket forfatter, har to barn og er lykkelig gift. Likevel skjer dette. Enquist prøver ikke å forklare. Men man sitter igjen med den tanken at dette kan skje hvem som helst. Men hvem som helst kan absolutt ikke beskrive livene sine på en slik måte. Enquist har skrevet en selvbiografi som bare må leses!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar