Hundre år av Herbjørg Wassmo

Jer er i utgangspunktet ikke Wassmo-fan. De første bøkene om Tora syns jeg var svært gode, og de gjorde virkelig inntrykk da jeg leste dem da de kom ut. Siden syns jeg ikke hun har vært i nærheten av de bøkene og jeg tror jeg har lest alle bøkene hennes bortsett fra den forrige om trafficking. Så jeg var spent på denne.

Boka handler om 3 generasjoner i Wassmo sin familie. Om hennes mor, bestemor og oldemor. Samtidig får vi blikk både bakover og helt fram til 80-tallet da mor til Herbjørg Wassmo dør.
Egentlig er dette en historisk roman. Den handler om Norge, eller særlig om nordre del av Nordland over hundre år, ca 1850 - 1950. Ei tid der det skjedde store samfunnsmessige endringer og det er svært spennende å lese om. Samtidig gir hun sjel til sine formødre. Det er godt skrevet. Det er tydelig at det er sterke damer i Wassmo sin slekt. De får veldig mange barn og driver familien, butikken, gården og alt på en bra måte. Hjørdis, som er Herbjørg sin mor er den vi hører minst om i voksen alder. Akkurat når det gjelder Hjørdis ble jeg veldig forvirret. Ble hun satt bort til tante Kjersti, eller ble hun med til Oslo da familien dro for at Fredrik skulle får komme på Rikshospitalet. Boka beskriver begge deler, og jeg lurer på om det er noe jeg ikke har fått med meg.

Tidlig i boka står det noe om at forfatteren måtte vente til faren var død for å prøve å kunne se han som et helt menneske. Akkurat det kommer ikke fram i boka. Faren er som oftest bare nevnt ved pronomet han. Og vi tror vi skjønner hva som ligger bak.

Jeg syns det var mye bra i denne boka. Den var drivende skrevet og lett å lese. Et par ganger ble jeg rørt til tårer. Jeg tror den har mange lesere; folk som liker historiske fortellinger, slektsromaner og det vi kaller bondefortellinger. Jeg syns den ble litt tynn, tror ikke dette blir en bok som vil ruve i Wassmo sitt forfatterskap. Hyggelig lesning, godt skrevet, en god del historisk info og det var det.

Men folkens; les boka!