Tipset om denne boka fikk jeg på bokelskere.no.
Czeslaw Milosz er et slikt navn som en kjenner til, men som sikkert de færreste har lest. Han var født i Polen i 1911 og døde i Amerika i 2004. Men han var latvier. Denne boka er en slags selvbiografi. Thomasz, som hovedpersonen heter, vokser opp på en stor herregård i Latvia. Han er stort sett overlatt til seg selv der han bor sammen med farmor, mormor og morfar, i tillegg til alle tjenestefolkene. Han venter på at foreldre skal komme og hente ham, noe som drar ut. I mellomtiden opplever Thomasz til fulle det å vokse opp i et landskap - han blir et ekte naturbarn. Han blir en ivrig jeger, men har sine tvil om dette å drepe.
Boka kan nok også kalles en dannelsesroman. Vi følger Thomasz fra liten gutt til en ganske reflektert ung mann.
Denne boka var noe helt annet enn det jeg hadde tenkt meg. Den har en merkelig romatisk tilnærming til naturen. Kan ikke huske å ha lest noe lignende i nyere litteratur. Så den var absolutt vel verdt å lese. Boka er skrevet på -50 tallet, men ble oversatt til norsk i 1981 etter at han fikk Nobelprisen i litteratur i 1980. Dette er Milosz eneste roman, så det var nok heller for poesien at han fikk den prisen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar