søndag 14. februar 2010

Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård


Jeg har en tendens til å hoppe over bøker som "alle" snakker om, men da ei god venninne ikke kunne finne superlativer nok om denne boka, tenkte jeg at jeg måtte lese den likevel. Det tok sin tid å finne ei ledig bok, men nå er det gjort - og jeg er veldig glad for at jeg har lest den!

Boka har jo vært så mye omtalt, både på nettet og i andre media at jeg tror de fleste vet hva den handler om. Så jeg vil konsentrere meg om hva jeg syns om den. Jeg var spent på om den virkelig handlet om Karl Ove Knausgård og bare han, går det an å skrive seks bøker om det? Og svaret på det er både ja og nei. Jeg leste i et intervju der han sa at bare man går langt nok inn i ting, så blir det allmenngyldig. Det stemmer svært godt med denne boka. Han dykker ned i emner og da kan man ikke la være å tenke på egne erfaringer og egne reaksjoner.

Men aller best liker jeg de filosofiske partiene der han diskuterer med sesg selv om hvorfor han tenker slik og handler sånn.

Innimellom kunne nok boka bli litt vel omstendelig, men det lille minuset tåler man godt når resten er så bra.

Så dere som ikke har lest den, det er bare å henge seg på.

2 kommentarer:

Beatelill sa...

Hehe, jeg holder ennå stand og nekter å lese boka. Men det er nok mest fordi jeg er sta og litt sær, og vil ikke følge med strømmen. Innser vel at jeg også kommer til å lese bøkene etterhvert, får se hvor lenge jeg klarer å holde meg unna :D

Liv sa...

Ja, jeg kjenner den følelsen. Men jeg håper du glemmer hva alle andre har sagt og nyter boka.