Sommeren uten menn av Siri Hustvedt

Siri Hustvedt sine bøker har jeg likt veldig godt og derfor var jeg spent på denne. Anmeldelsene har ikke vært like gode som hennes tidligere bøker.

Hovedpersonen i boka, Mia har reist tilbake til sin barndomsby etter et opphold på psykiatrisk klinikk. nervesammenbruddet kom som resultat av at mannen hennes gjennom 30 år forlot henne til fordel for en yngre kollega. Her i Bonden underviser Mia 7 unge jenter i diktskriving. Hun er også sammen med moren sin hver dag, og flere av hennes venninner. Vi får også kjenneskap til nabofamilien til Mia.

På alle fronter er Mia en ressurs, det blir derfor litt vanskelig å forstå hvorfor mannen forlot henne - eller som han sa: han ville ha en pause.

Det blir mye snakk og jenter/kvinner og deres roller i samfunnet og i relasjoner med andre. Akkurat det aspektet ved boka syns jeg er bra. Kvinnekampen tar aldri slutt.

Ellers syns jeg boka var litt tynn. Det ble litt lite kjøtt på beina. Jeg kunne godt tenkt meg å vite mer om både hovedpersonen og de andre skikkelsene i boka. Slutten var som forventa og den gjorde ikke boka bedre.

Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose

I etterordet til denne romanen står det at forfatteren har ikke gjort det lett for leseren, og det stemmer. Dette var ingen enkel bok. Vi hadde boka på bokgruppa mi, og sjelden har vi opplevd så mye diskusjon rundt en bok - det var gøy!

Boka er skrevet i 1941 og det må en ha med seg akkurat når det gjelder denne boka.

Boka handler om John Torson som emigrerer til Amerika som ung mann. det lever han opp til den amerikasnke drømmen og blir en rik mann. Han har ingen kontakt med familie eller venner i Norge før han drar tilbake på vesøk etter over 30 år. Da vil han oppsøke den kjørligheten som han dro ifra. Samtidig skjer det et mord og Torson blir svært opptatt av dette mordet, som broren Karl Manfred blir tiltalt og dømt for.

Agnes, som var hans store ungdomskjærlighet har han ingen følelser for lenger når han ser henne. Derimot får han et forhold til Jenny som var sammen med Karl Manfred da mordet skjedde. Så går han lei henne og tar Susanne fra en forfattervenn som heter Gunder.

Det er veldig mye som skjer i denne boka. Den beveger seg på flere plan både loddrett og vannrett, var det en som sa. Det stemmer. Dette er ei bok som må leses sakte, hvis man skal få med seg alt.

Jeg kjente jo til denne boka fra før, men den var et gledelig gjensyn med forfatteren Sandemose. Han har et språk som en bare må fryde seg over. Ellers liker jeg å lese bøker som jeg må "bryne" meg på - ihvertfall innimellom.

Det broderte hjerte av Carole Martinez

Før helga hadde jeg behov for en enkel og grei bok, jeg blir sliten av all oppussinga vi holder på med hjemme. Helt i blinde tok jeg denne boka "Det broderte hjertet". Det var jo en nydelig tittel. Vel hjemme leste jeg en del blogginnlegg om boka og da sank forventingene.

Vi er sør i Spania på begynnelsen av 1900-tallet. Livet i en landsby er godt skildret. Livet går sin gang med fødsel, giftermål, barnefødsler, arbeid og mye fattigdom. Hovedpersonen i boka er kunstner med nåla, men janteloven er sterk der også. Hun gifer seg, får etterhvert syv svært spesielle og forskjellige barn. Da gamblingen tar over livet til mannen drar hun sørover for å finne seg et nytt liv.

Hit er boka egentlig ganske god, jeg koste meg med skildringene av folka i landsbyen. Humor har forfatteren også. Men så tar det liksom helt av. Det er ikke måte på hva den lille familien skal oppleve og da mista boka mye av glansen. Det gjør også at hun ikke kommer i mål på slutten av boka. Ting bare skjer uten å trekke trådene fra tidligere hendelser i boka.

Grei nok som underholdning, men ikke noe mer.

Baby Jane av Sofi Oksanen

Dette er vel debutboka til Oksanen, som har blitt oversatt nå etter suksessen med "Stalins kyr" og "Utrenskning". Begge de to siste likte jeg svært godt og stilte med store forventninger også til denne boka.

Baby Jane handler om en navnløs hovedperson og særlig om hennes forhold til Piki. Etterhver skjønner vi at Piki har store psykiske problemer, men hovedpersonen i boka makter ikke gjøre noe med det. Piki mister mer og mer grepet.

Oksanen skildrer folk i krise svært bra, særlig dyktig med psykiske lidelser. Det gjorde nesten vondt å lese boka.

I forhold til de to andre syns jeg ikke denne boka var like fantastisk, men den var verdt å lese. Godt skrevet.

De ukuelige optimisters klubb av Jean-Michel Guenassia

Dette er ei bok som på vaskeseddelen ikke virka så veldig interessent. Men må man, så må man... Og det er jeg glad for nå.

Boka har på en måte to hendelsesforløp. I selve rammefortellinga følger vi familien til unggutten Michel. Samtidig får et godt innblikk i Frankrikes samtidshistorie og om krigen i Algerie. Boka foregår rundt 1960, litt før og litt etter. Michel har problemer med å finne seg til rette. En dag han spiller fotballspill oppdager han en gjeng med menn som går inn bak ei dør. Han følger etter og oppdager en sjakklubb. Her er det samla mange innvandrere, helst fra Sovjetunionen. De har alle det felles at de har måttet rømme fra sine hjemland og forlatt kone og barn. Vi får etterhvert historiene til de fleste av disse mennene. Den delen av boka syns jeg var best. Historiene til disse mennene, syns jeg var spennende og ga oss et godt innblikk i det gamle Sovjet.

Boka var enkelt skrevet og noen partier kanskje vel lange, men jeg kosa meg med boka og er veldig glad for at jeg har lest den. Dette er ei bok som nok ikke er så lett å anbefale, men bør gå bra til de fleste gode leserne. Iallefall til de historisk interesserte.

Historien om fru Berg av Ingvild Rishøi

Dette er en novellesamling som faktisk fikk en del oppmerksomhet da den kom ut i høst. Og det med god grunn kan jeg si nå som jeg har lest den.

Hver gang jeg leser en novellesamling, tenker jeg at dette var jo bra - nå skal jeg lese mer noveller. Men så blir det ikke likevel. Det er lettere å ta tak i en roman.

Novellesamlinga består av fem noveller. De tar opp vidt forskjellige tema og personer. Men likevel har de mye felles. Det har nok mye med måten de skrives på og de tema som blir tatt opp. Vi kommer inn på personene ofte akkurat når noe skal skje. På den måten kommer vi tett inn på personene og ser det sårbare i dem. Det er tragiske tema som blir tatt opp, bl.a. omsorgssvikt. Mange av personene i novellene prøver, men har ikke det som skal til. Og derfor går det galt. Derfor er dette en dypt tragisk bok. Men den er skrevet på en slik måte, at vi får medfølelse med personene i boka, vi vil det skal gå bra med dem. Samatidig er det ingen negativ bok, det er både håp og lys i novellene. Og ikke minst var de rørende. Jeg ble beveget av alle novellene, gråt en liten skvett både her og der. Det skyldes nok både tema og måten de er skrevet på.

Jeg ble dypt imponert over novellene i denne samlinga, håper den blir lest av mange, mange. Og jeg venter spent på neste bok av samme forfatter - gleder meg allerede.

Lakunen av Barbara Kingsolver

Dette er den andre boka jeg leser av Kingsolver og siden jeg likte "Gifttreet" veldig godt, hadde jeg høye forventninger til denne boka.

Boka handler om Harrison Shephard fra han som 12-åring flytter til Mexico og til han dør, bare 34 år gammel. Han lever et omflakkende liv sammen med moren til han som ung mann får jobb hos ekteparet Frida Kahlo og Diego Rivera. Her jobber han som kokk, sekretær og altmuligmann. Han kommer også nært innpå Trotskij, som en periode bodde i Mexico. Mesteparten av boka handler om Shephards liv i USA. Der blir han en anerkjent forfatter, til McCarthy sine overivrige kommunistjegere ødelegger livet hans.

Jeg syns dette var en merkelig bok, merkelig tema og merkelig måte å skrive på. Innimellom var den kjedelig, og akkurat i det jeg skulle legge den fra meg snudde handlingen og jeg måtte lese videre. Den var ikke akkurat drivende skrevet, men samtidig blir man sugd videre. Den har ikke noe av det som var så fantastisk i "Gifttreet" i seg. Men det var likevel en interessent bok å lese.

Denne boka passer for tålmodige lesere og mange kan sikkert finne mer ved den enn jeg gjør.