Gourmeten av Muriel Babery

Denne boka, som er første boka til Barbery har nok blitt oversatt etter Babery's suksess her i Norge med "Pinnsvinets eleganse". Den boka likte jeg svært godt og var derfor svært spent på "Gourmeten".

Boka handler om Pierre Arthens, som skal dø. Han har levd et liv som matkritiker og vært påevig søken etter den gode smaken og den gode opplevelsen. Nå på dødsleie leter han etter en smak som ga ham store opplevelser i barndommen. Han finner den til slutt, samtidig som det går opp for han at han har levd på en livsløgn. Det er de enkle smakene, luktene og opplevelsene fra barndommen som er viktig - ikke all verdens gourmetmat med vin.

Boka var litt kjedelig, syns jeg. Pierre Arthens er en mann som tråkker på alle mennesker rundt seg. Svært lite positivt kommer fram om mannen og da blir det hele litt ensformig. Litt interessent var det å lese om smaker som gir oss minner fra tidligere opplevelser, det kunne jeg kjenne meg igjen i og det var hyggelig. Men ellers syns jeg ikke dette var noen særlig minneverdig leseopplevelse.

Mer Doktor Glas

Knirk har vært så vennlig å hjelpe meg med å huske hvor jeg fikk lyst til å lese boka. Det var dette innlegget om Doktor Glas her:

http://knirk.wordpress.com/2010/11/03/doktor-glas-hjalmar-soderberg

Doktor Glas av Hjalmar Söderberg

Denne gangen har jeg lest en skikkelig klassiker. Boka kom i 1905 i Sverige. Jeg leste om denne boka på en blogg her inne for et par år siden, etter det har den vært av og på lista mi over bøker jeg har lyst til å lese (som er forferdelig lang). Men så leste jeg et sted at den nye boka til Kerstin Ekman "leker" seg med romanen Doktor Glas. Siden Kerstin Ekman er en av mine yndlingsforfattere, tenkte jeg at nå bare må jeg lese den.

Boka handler om Tyko Gabriel Glas. Han er 35 år og arbeider som lege i Stockholm. Vi skjønner ganske fort at Glas er en ensom mann. Han lever og bor alene, har aldri vært sammen med det annet kjønn. Men har likevel sterke følelser overfor Helga, som er gift med en prest, Gregorius, som hun ikke er glad i. Hun har imidlertid et forhold til en annen mann. Glas klarer å overbevise seg selv om at han må drepe presten Gregorius for å slippe Helga fri. Det gjør han også, og kommer fra det uten at noen skjønner hva som har skjedd.

I den utgaven jeg leste har Henning Hagerup skrevet et bra etterord. Der sammenligner han Glas med både Raskolnikov og Therese Raquin, men Glas ligner ikke på noen av disse.

Dette er ei bok som egner seg for et langt innlegg, for den kan tolkes og tolkes. Jeg skal nøye meg med å skrive at den handler om ensomhet, og om hvor ensom det går an å bli. Det er slik sett en veldig trist bok. Men måten Söderberg skriver på er så interessent. Korte, knappe setninger og ingen ord for mye. Vi, leseren blir på en måte Glas' fortrolige, det er jo bare vi som vet om mordet og det skaper en merkelig holdning både til Glas og til boka. Jeg kan ikke huske å ha lest noe lignende.

Les denne klassikeren, den fortjener mange lesere.

Biblioteket om natten av Alberto Manguel

Denne boka så spennende ut på omslaget og jeg lurte på hva det kunne være slags bok. Så viste det seg at det var en bok om kjærlighet til bøker og til boksamlinger - les også biblioteker. Etter å ha lest noen sider tenkte jeg at dette bare var en bok for menigheten - for oss som jobber i bibliotek. Men så viste det seg at det var det heldigvis ikke. Boka favner mye bredere.

Boka er delt inn i kapitler, f.eks. Biblioteket som fantasi, biblioteket som hjem o.s.v. Innenfor hvert kapittel tar forfatteren for seg samlinger av bøker og henviser til bøker, forfattere og historiske personer. Boka er altså stappa full av litterære henvisninger. Godt å kjenne at en har lest mye, slik at en skjønner hva forfatteren mener. Men også godt å kjenne at det er mye, mye igjen. Jeg fikk nesten lyst til å begynne å lese boka på nytt og skrive opp alle henvisningene. Boka har forresten et enormt bra kildemateriale bakerst i boka.

Men litt skriving for meningheten var det. Jeg måtte nesten le. På 1700-tallet var det en (har dessverre glemt navnet) som påpekte at universietetenes boksamlinger måtte være tilgjengelige for den vanlige bruker. Ja, den diskusjonen er vi altså ikke ferdig med - i disse e-boktider.

Dette blir nok aldri en ti-på-toppbok. Men jeg er glad jeg har lest den, den ga meg mye. Jeg anbefaler den gjerne videre, til dere som er tålmodige lesere.

Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland

Helga Flatland er debutant av fjoråret. Siden denne ble nominert til P2-lytternes romanpris, syns jeg at jeg måtte lese den.

Boka handler om tre gutter som velger å dra til Afghanistan etter endt militørtjeneste. I første kapittel vet vi hvordan det går, så det blir ikke noe spenningspunkt i boka.

Vi kommer tett inn på to av guttene, og på moren til den ene, i tillegg til en nabo. Alle forteller fra livene til guttene, men mest fra sine egne liv. Slik flettes historiene til de tre guttene sammen.

Jeg syns dette er en veldig sterk debut. Forfatteren våger å ta tak i mange vanskelige følelser, ungdomstida med sine frustasjoner er svært godt framstilt. Det er mye vi ikke får svar på, men slik skal det være. Det er sterke følelser i sving og de blir respektfult behandlet. Jeg likte boka svært godt. Den egner seg svært godt til å diskutere mange tema, særlig på videregående.

Språket var enkelt og godt, både bokmål og nynorsk. Godt gjort!

Jeg feier solen av hustakene av Hanan al-Shaykh

Da jeg leste denne var jeg ikke klar over at det var samme forfatter som hadde skrevet "Gresshoppen og fuglen" og det er kanskje like bra å stille med et helt åpent sinn.

Denne boka er en samling historier fra arabiske land. Det er særlig kvinneskjebner som er i fokus. Det er også elementer fra Europa. Enten en europeer som skal frelse muslimene eller en arabisk dame som er gift med en franskmann. Det er et enormt stort spenn i handlingene i disse hsitoriene og vi blir fortalt mange spennende historier om kvinners liv.

Jeg likte denne boka svært godt. Mye av det som skjer med kvinnene er tragisk. Men disse historiene forteller først og fremst og rause, stolte og flotte kvinner. De har mange regler å rette seg etter i hverdagen, men likevel klarer de å skape seg rom der de får plass til seg selv og sine behov. På denne måten blir det skapt sterke kvinnefellesskap.

Boka anbefales til alle som er interessert i arabaisk- og kvinnekultur. Anbefales på det varmeste.

Skuggen og dronninga av Lars Amund Vaage

Skuggen og dronninga er nyeste boka av Lars Amund Vaage, den kom i fjor. Denne boka handler om Mikal, som kommer hjem til bygda der han vokste opp. Han har pussa opp ei hytta og denne gangen har han med seg kjæresten Inger. Det er rammefortellinga. I løpet av fem historier får vi høre om oppveksten til Mikal, men mest om bestemora Sara og onkelen Sam.

Mikal var mye hos bestemora i oppveksten, så mye at vi ikke hører noenting om hjemmet og foreldrene hans (bortsett fra at mora heter Gudny). Mikal er også mye sammen med onkelen sin Sam, som vi etterhvert skjønner er psykisk syk. Derfor trives Sam med de som er yngre og etterhvert mye yngre enn ham. Likevel er det Sara som er den egentlige hovedpersonen i boka. Vi skjønner etterhvert at hun også har psykiske problemer. På et tidspunkt stenger hun døra for Mikal, som da er sju år. Dette oppfatter Mikal som et stort svik og har vanskelig for å akseptere.

Så går boka over til å handle om den store kjærligheten mellom mor Sara og sønnen Sam. Den er helt uten begrensinger og helt betingelsesløs. Saras liv stopper opp den dagen Sam blir lagt inn på en psykiatrisk klinikk. Der blir også Sara lagt inn en periode, men hun kommer ut igjen.

Boka er ikke på mer enn 153 sider, men inneholder veldig mye og mange lag. Dette er ei bok som bør leses flere ganger eller veldig sakte for å få alt med seg. Det er egentlig ei veldig tragisk bok, forferdelig tragisk. Men så er det språket til Vaage, det er jo bare vakkert. Han skriver et poetisk nynorsk, som en nesten må smake på - så godt er det.