Bryllupsreisen av Marieke van der Pol

Denne boka fikk jeg anbefalt av en låner. Både forfatter og tittel var helt ukjent.

Boka handler om nederlandsk utvandring til New Zealand på femtitallet. Vi følger tre unge kvinner som møtes på flyet. Livene deres veves sammen. I tillegg blir vi også kjent med Frank de Roy som vil begynne et nytt liv på den andre sida av jorda.

De tre kvinnene, Ada, Esther og Majorie får tre vidt forskjellige liv. Ada er gravid og reiser til New Zealand for å leve sammen med Derk. Mannen hun møtte en gang og som fikk det resultatet at hun ble gravid. Hun elsker ham ikke, og det blir et kjærlighetsløst ekteskap. Men de får tre barn og de gir livet mening for Ada. Esther er enslig, forblir enslig. Hun skaper seg et navn som motedesigner. Majorie drar til New Zealand for å møte igjen Hans som hun forelsket seg i i Nederland. De får et bra liv sammen, til tross for at de ikke kan få egne barn.

Jeg vil ikke røpe mer av handlingen, litt spenning må det være igjen til de som vil lese boka.

Boka var til tider god og til tider kjedelig, den ble litt lang. Det skjer en del ting som ikke har sammenheng med resten av boka.

Men alt i alt var det en underholdende bok. Spennende å lese om historie fra New Zealand.

Rapsgubbene av Karin Brunk Holmqvist

Jeg likte godt den forrige boka av Holmqvistog tenkte at denne var like god. Det var den, nesten.

Boka handler om to brødre som lever et stille og rolig liv på landet. De ligner mye på de to søstrene i "Potensgiverne". Men så blir det mye styr rundt dem. Først fordi det skal bli et rehabiliteringshjem for kvinnelige alkoholikere i barnshjemmet deres. Så oppdages det en sirkel i rapsåkeren rett ved der gubbene bor. Den har de laget mens de har travet rundt for å følge med barnsomshjemmet sitt og samtidig har de spyttet snus. Men det er det jo ingen som vet.

I det store og det hele ble de to gubbene litt for tydelig omskrevet. Da likte jeg bedre godseieren Olaf, han hadde mye humor og stor sans for det gamle brødreparet.

Ellers vet jeg ikke så mye mer å si om denne boka. Grei nok, ikke så god som "Potensgiverne". Forfatteren må nok skrive noen hakk bedre, hvis jeg skal lese flere bøker av henne.

Den motvillige fundamentalist av Mohsin Hamid

Boka handler om Changez, en pakistaner som kommer fra et velformuende familie i Pakistan. Han drar til Amerika, studerer på Princeton og går ut derfra som en av de beste elevene. Han får jobb som analytiker, også i sterk konkurranse fra mange andre. Han forelsker seg i Erika og alt ligger til rette for et rikt og godt liv i Amerika, som amerikaner.

Men så skjer 9/11 og tvillingtårnene rammes og livet til Changez tar en ny retning. Det at mange tar Changez for araber, gjør han ikke så mye. Heller ikke det at alle passkontroller tar lenger tid. Men det får Changez til å tenke. Da amerikanerne invaderer Afghanistan syns han at det er som de angriper en bror. Han begynner å se amerikanerne i et nytt lys.

Kjærligheten til Erika er en vakker historie. Hun klarer ikke å glemme sin døde kjæreste og får dermed ikke til å være kjæreste med Changez, selv om det er tydelig at hun liker ham svært godt.

Boka blir fortalt som en monolog. Jeg-personen i boka, Changez forteller historien sin til en amerikaner som sitter ved samme kafebord i Lahore i Pakistan. Innimellom flettes reaksjonene til amerikaneren inn. Changez prøver, med denne lange historien, å forklare hvorfor han har flyttet tilbake til Lahore igjen. Han er ingen religiøs fundamentalist, men prøver å forklare hvorfor han blir en fundamentalist - om ikke en religiøs en.

Dette var en svært anderledes bok enn det jeg hadde forventet med, selv om tittelen skulle tilsi at den var det. Det er en bok som mange bør lese. Den er en tankevekker, en bok man ikke blir så fort ferdig med.

Anbefales!

Mordets praksis av Kerstin Ekman

Denne boka handler om Pontus Revinge. Han vokser opp i et hjem der faren begår underslag, kommer i fengsel og han og moren må klare seg så godt de kan. Revinge får hjelp av morens elsker til å ta utdannelse som lege. Det Revinge ikke visste var at disse pengene ble betraktet som en lån. Revinge måtte slite i mange år for å nedbetale dette lånet. Som fattig lege tar han på seg å undersøke prostituerte. Der treffer han legen Johannes Skade og får jobb hos han. Selv om han ikke bor der, spiser han alle måtider sammen med familien Skade. Den består av konen Elsa og datteren Frida, som Elsa hadde fra før. Det tar ikke lang tid før Revinge syns Skade sender altfor lystige blikk på den 12 år gamle Frida. Revinge bestemmer seg for å ta livet av Skade. Han gir Skade gift slik at det ser ut som han har dødd av hjertestans. Det som skjer videre er at Revinge og Elsa inngår et proforma ekteskap for å ta vare på legepraksisen. Revinge er et skadeskutt dyr og evner ikke ha følelser for sine medmennesker, bortsett fra Frida, som han får et Lolita-forhold til uten å gjøre noe med det. Frida utdanner seg til sykepleier og får en venn i den kvinnelige legen Ida Tjørning. Hun finner Skades dødsfall mistenkelig, og Revinge prøver også å forgifte Tjørning, uten å lykkes.

I starten av boka møter Revinge forfatteren Hjalmar Søderberg via felles kjente. De to blir sittende å snakke om hvor enkelt det er for en lege å forgifte et menneske under dekke av en eller annen diagnose. Romanen begynner i året 1905, like før romanen "Doktor Glas" kommer ut. Da boken kommer ser Revinge at mye av det de snakket om og mye av det Revinge fortalte Søderberg er med i boken. Han ser seg selv som et forbilde for doktor Glas. Revinge er resten av livet opptatt av Hjalmar Søderberg og de møtes et par ganger til.

Jeg leste på forhånd at denne boka var en lek med boka Doktor Glas og leste den på forhånd. Mulig det var lurt, jeg vet ikke. Romanen Doktor Glas er svært godt skrevet, ville Kerstin Ekman gjøre det bedre? Nå er det ikke det Kerstin Ekman har gjort heller, men hun har lagt seg svært nær Søderberg i stil. Korte, knappe setninger og mye er felles mellom de to hovedpersonene Tyko Glas og Pontus. At Kerstin Ekman leker seg med Søderberg sin bok er helt sikkert. I motsetning til Glas, som har store kvaler med det han har gjort, er ikke Revinge det minste i tvil. Han er altså en morder av en helt annen kaliber enn Glas. Ekman går således lenger inn i problematikken.

Dette var en helt anderledes Ekmanbok enn det hun har skrevet tidligere. Det var en god bok, som absolutt gir en noe å tenke på. Og jeg håper mange vil lese den. Men for meg var det ikke hennes beste, bare nesten.

Gourmeten av Muriel Babery

Denne boka, som er første boka til Barbery har nok blitt oversatt etter Babery's suksess her i Norge med "Pinnsvinets eleganse". Den boka likte jeg svært godt og var derfor svært spent på "Gourmeten".

Boka handler om Pierre Arthens, som skal dø. Han har levd et liv som matkritiker og vært påevig søken etter den gode smaken og den gode opplevelsen. Nå på dødsleie leter han etter en smak som ga ham store opplevelser i barndommen. Han finner den til slutt, samtidig som det går opp for han at han har levd på en livsløgn. Det er de enkle smakene, luktene og opplevelsene fra barndommen som er viktig - ikke all verdens gourmetmat med vin.

Boka var litt kjedelig, syns jeg. Pierre Arthens er en mann som tråkker på alle mennesker rundt seg. Svært lite positivt kommer fram om mannen og da blir det hele litt ensformig. Litt interessent var det å lese om smaker som gir oss minner fra tidligere opplevelser, det kunne jeg kjenne meg igjen i og det var hyggelig. Men ellers syns jeg ikke dette var noen særlig minneverdig leseopplevelse.

Mer Doktor Glas

Knirk har vært så vennlig å hjelpe meg med å huske hvor jeg fikk lyst til å lese boka. Det var dette innlegget om Doktor Glas her:

http://knirk.wordpress.com/2010/11/03/doktor-glas-hjalmar-soderberg

Doktor Glas av Hjalmar Söderberg

Denne gangen har jeg lest en skikkelig klassiker. Boka kom i 1905 i Sverige. Jeg leste om denne boka på en blogg her inne for et par år siden, etter det har den vært av og på lista mi over bøker jeg har lyst til å lese (som er forferdelig lang). Men så leste jeg et sted at den nye boka til Kerstin Ekman "leker" seg med romanen Doktor Glas. Siden Kerstin Ekman er en av mine yndlingsforfattere, tenkte jeg at nå bare må jeg lese den.

Boka handler om Tyko Gabriel Glas. Han er 35 år og arbeider som lege i Stockholm. Vi skjønner ganske fort at Glas er en ensom mann. Han lever og bor alene, har aldri vært sammen med det annet kjønn. Men har likevel sterke følelser overfor Helga, som er gift med en prest, Gregorius, som hun ikke er glad i. Hun har imidlertid et forhold til en annen mann. Glas klarer å overbevise seg selv om at han må drepe presten Gregorius for å slippe Helga fri. Det gjør han også, og kommer fra det uten at noen skjønner hva som har skjedd.

I den utgaven jeg leste har Henning Hagerup skrevet et bra etterord. Der sammenligner han Glas med både Raskolnikov og Therese Raquin, men Glas ligner ikke på noen av disse.

Dette er ei bok som egner seg for et langt innlegg, for den kan tolkes og tolkes. Jeg skal nøye meg med å skrive at den handler om ensomhet, og om hvor ensom det går an å bli. Det er slik sett en veldig trist bok. Men måten Söderberg skriver på er så interessent. Korte, knappe setninger og ingen ord for mye. Vi, leseren blir på en måte Glas' fortrolige, det er jo bare vi som vet om mordet og det skaper en merkelig holdning både til Glas og til boka. Jeg kan ikke huske å ha lest noe lignende.

Les denne klassikeren, den fortjener mange lesere.